Oppdatering fra siste uken + miljøtrening og fremadsending

Puh.. det har vært en begivenhetsrik uke, derav lite blogging. Sånn på det mer personlige plan har jeg nå bestemt meg for at jeg flytter hjem til familien min i nordnorge. Jeg har savnet å ha familien rundt meg, og jeg har to fantastiske søstre der oppe i nord som betyr alt for meg som jeg nesten aldri ser.

Ellers har vi trent en del denne uka. Cane har fått trene flere økter med rundering og det har gått så det suser! Har fokusert på selve systemet og fremdrift på slagene, og det har vi helt klart fått til. Han går fortsatt rett ut, men trekker flott frem på slagene. Vi har også sørget for å være svært kreative med plassering av figuranter, fordi jeg har sett tendenser til at han ikke helt har med seg nesen alltid – og det er jo litt viktig i rundering. Han har de siste øktene virkelig hatt nesa på, og slått kjempefint på figurantene. Så nå ser alt meget lysere ut. Om vi blir klare til runderingskonkurransen er en annen ting, men vi har det iallefall kjekt og får til ting på runderingstreningene igjen, så det er det viktigste.

Zofia har fått gått sine første spor. Prøvde først spontanspor, men hun skjønte ikke det, så jeg la ut spor mens hun sto bundet i et tre og kunne se at jeg gikk ut. Begynte med bare 10-15 meter og med en godbit her og der, og hun tok det med en gang når hun fikk den påvirkningen. Så la jeg ut et uten påvirkning, og nå var hun helt klar på hva hun skulle gjøre og dro avgårde som bare det. Hun syntes dette var utrolig gøy, og halen gikk i 320. *ler* Bruker foreløpig godbiter som belønning, vi skal bruke mer leker når hun har fått nye tenner.
La ut et spor på 50-60 meter, men dro det nok litt langt, er lett å bli ivrig. Hun gikk kjempeflott et stykke, og hun jobber utrolig bra, selv i “vinklene” (mer buer egentlig). Men så kom det noen joggere på veien ovenfor oss, og da ramlet hun litt ut, jeg tror egentlig hun begynte å bli trøtt og da lar hun seg naturlig nok lettere forstyrre. Etter litt venting satte hun i gang igjen og gikk kjempefint siste biten også.
Hun har også trent en del kontakt, og vi har såvidt begynt å shape inn fri ved fot, har bare hatt en liten økt med det. Hun har dermed ikke helt skjønt det enda, men hun prøver iallefall.

I dag har vi vært og miljøtrent litt, fant oss en slags fabrikkbygning med masse bråkende vifter og hullete metalltrapper utenfor. Hun var ikke helt sikker på om det var nødvendig å gå i de trappene, men bittelitt overtalelse så var hun helt med, og etterpå var det ikke noe problem å gjøre det flere ganger. Ellers hadde hun ingenting problemer med andre ting, ikke de store viftene, ikke høyder og heller ikke mannen som plutselig dukket opp i en mørk undergang/utgang. Vi fant også en vindeltrapp som hadde veldig store åpne firkanter, nesten sånn at potene hennes gikk nedi. Den var litt teit syntes hun først, for hun fant ikke teknikken med hvor hun måtte plassere disse små føttene sine. Men hun fant fort ut av det, så vi gikk opp til et platå og spise litt pølse – og det ville hun veldig gjerne ha. Jeg syntes personlig den trappen var litt ekkel, for den virket ikke skikkelig “festet” så den rørte på seg når vi gikk i den. Hun tok det veldig rolig og fint på vei ned, hun er litt bedre enn Cane der for han bare durer på og er ikke så forsiktig med seg selv. Da vi kom ned igjen var hun bare überkul, “så du det mor?? var jeg ikke tøff?”. *ler* Etterpå det reste hun rundt med halen i nakken og var bare den kuleste i verden. Hun er i større grad enn Cane en hund som trenger å oppleve og mestre litt, men hun blir veldig fort ferdig med ting når hun blir konfrontert med sånt hun ikke syntes er så gøy med det samme.

Cane har i dag fått trene fremadsending, og det gikk faktisk veldig bra! De siste tre-fire gangene galopperte han ut ca til “gruppa” (kjeglene) og slo over i rolig trav. Vi må bli flinkere og trene dette oftere, for jeg tror nok det bare er mengdetrening som skal til, og jeg må ikke la det gå så lenge mellom hver gang når øvelsen ikke har festet seg enda, for da må vi gå litt tilbake når vi starter på igjen.

Edit:
Åå, holdt på å glemme noe. Tok også Zofia med og satte meg på en benk utenfor Kvadrat rundt stengetid. Hadde håpt at hun skulle få hilse på masse folk, men av sikkert 200 stykker som passerte så var det hele TO stykker som stoppet og hilste. Stavangerfolk er teite. Siden det ikke var noen som ville kosemose på den fiiine lille valpen min, trente vi litt kontakt i kaoset i stedet. Det gikk faktisk så bra at når de to damene stoppet og ville hilse på Zofia hadde hun nesten ikke tid til å hilse på de fordi hun hadde så fokus på meg. Når jeg ikke belønnet kontakt satt eller sto hun rolig og fulgte med på det som skjedde, så hun er ikke en stresset sjel den jenta. Er veldig fornøyd med det jeg har sett i dag.

Rundering og lydighet

Først var det rundering. La ut tre figuranter i skogen i dag, og vi forsøkte å finne de tetteste områdene som var for å plassere de der. Forrige trening opplevde jeg jo at Cane ikke fant figuranten, og det er bare sløvskap så da skulle det bli litt vanskeligere å finne dem i dag. Selvsagt fikk vi jo en sopplukker i løypa som kompliserte ting litt, og selv om vi dro starten lenger frem forbi han, fikk jo Cane han i nesa og trakk bakover. Men den er helt grei egentlig, fikk kalt han inn og sendte på nytt. Egentlig er jeg sånn delvis fornøyd i dag. Han hadde vært inne hos første figurant og tatt bittet, men han må ha mistet det på vei inn, for han hadde det ikke da han kom til meg. Men han løp tilbake til figuranten etterpå og var veldig klar for belønningen sin, så noe må det ha vært. Så tok han bittet for andre gang og hadde det i munnen helt inn. Han fant også de andre to figurantene og meldingene var veldig fine her, han fikk ingen belønning før vi var helt ferdige. Han styrte litt selv i dag og selve systemet var ikke så pent. I tillegg var det en liten misforståelse om hvor siste figurant skulle være, så jeg trodde Cane stakk litt av på egenhånd når han egentlig hadde figuranten i nesa. Jeg sto og brølte som en stukken gris, men så kom han jo plutselig med melding. Det ble veldig feil, men egentlig gjorde han helt riktig synes jeg, så lenge han ikke krysser stien og tar over på andre siden av seg selv, så skal han følge opp vittringen uten at jeg skal kunne dra han av. Jeg er jo veldig kontrollfreak når det gjelder han, så før har det et par ganger virket som jeg har kalt han av figuranter. Og det var ikke snakk om i dag i det hele tatt. For å oppsummere, det var langt i fra den peneste runderingen han har hatt, men han hadde definitivt nesa på i dag, og det var jo egentlig det som var målet. Samtidig er jeg litt stresset over at det har vært en del tøysete treninger i det siste når det gjelder rundering, for en og annen dårlig trening blir det alltids, men nå føler jeg det har vært flere på rad. Litt av problemet føler jeg er at man får bare en økt, så om noe blir feil i den økten så får man ikke rettet det opp med en gang, men det går gjerne noen dager til neste gang. Menmen, håper det retter seg etterhvert, det skulle nå være merkelig han som egentlig er en sabla bra runderingshund, at han plutselig ikke skal være i stand til å gå en bra rundering. Vi får bare trene videre, og det begynner å bli mindre “viktig” med det runderingsopprykket jeg hadde planlagt for i år. Det ser mørkt ut slik tingene er nå, og enda mer siden vårt runderingsstevne blir avlyst med mindre vi får et par påmeldte i løpet av de neste tre dagene. Da er det kun et dobbeltstevne igjen her i nærheten i år, og hvis Cane skal gå slik han har gjort i det siste så vet jeg ikke om det går.

Etterpå trente vi litt lydighet, og her gikk alt så meget bedre. Tok en repetisjon på metallapporten som det første jeg gjorde, og den var helt fantastisk bra. Full galopp ut pent opptak uten noe som helst nøling og galopp inn og rask og fin innsitt. Han kom med en bitteliten lyd i det han satte avgårde, han var litt høy i dag, men det gjør absolutt ingenting akkurat nå.
Så har vi hatt to økter med å gå sakte foran (moment i fremadsendingen), og jeg har funnet ut en bittelitt annen måte å gjøre det på. Til nå har jeg satt han fra meg og gått noen skritt bak han og begynt å gå. Han skjønner stortsett hva jeg vil da, men han trekker enormt mye til høyre da. Så jeg prøvde å gå noen meter før gruppa (kjegler i dag) og sendte med dobbelkommando, med at jeg la på en rolig rett etter kommandoen. Dette skjønte han faktisk ganske bra, så jeg tror det er måten å gjøre det på. Da gikk han utrolig rett og fint foran meg og slo over i trav når jeg sa rolig, så det blir spennende å se om det fungerer like bra på de neste treningene.
Prøvde også å trene bittelitt kryp, men det var nok ikke rett tidspunkt i dag siden han var litt høy, men kunne jo ikke gi meg før jeg hadde fått noe bra når jeg først hadde begynt. Ser at han har begynt å trekke skrått mot meg, iallefall gjorde han det i dag, så det må vi rette opp igjen.
Trente littegranne på hoppet, det hender han slurver og toucher så det passet vi på å ikke få for mye av i dag, og han skal iallefall aldri få belønning når han gjør det, for han skjønte forskjellen i dag på når han touchet og når han ikke gjorde det. Trente også litt på å sette han skjevt på hinderet mens jeg sto rett foran han, altså slik at det skulle være veldig naturlig å bare løpe rett til meg, såvidt jeg husker gjorde han ingen forsøk på å gå rundt i dag. Jeg prøvde å trene på dette da vi var på østlandet, men da hadde han visst glemt det, men nå var det tilbake i minnet tydeligvis.
Tok også tre repetisjoner på stigen. Først den ene veien, og den var helt perfekt. Jeg gikk i mitt normale marsjtempo og han hoppet ikke over et eneste trinn og kom akkurat ned av stigen da jeg passerte enden av den. Glatt en 10′er øvelse. Så tok jeg andre veien, og det er den veien han stortsett alltid hopper over siste trinn. Og selvsagt er det den veien vi stortsett alltid har den når vi har konkurranse, noe å trene på med andre ord. Han hoppet også den gang over siste trinnet, men da sa jeg bare “nei” og gikk tilbake og tok den en gang til, og da ble også denne perfekt. Så han skjønner egentlig hva jeg vil ha, han må bare huske på det første gangen vi går stigen den veien.
Trente også fri ved fot og hadde noen laaaaange rette strekk i dag, hadde veldig lite vendinger og sånt denne gangen. Grunnen er at jeg driver og pirker på posisjonen hans, det har jeg jobbet med siden han plutselig begynte å klenge i en av vårens konkurranser. Det blir bedre og bedre, og i dag var det veldig mye bra. Det har vært kjempekjekt å gå fri ved fot med han i det siste, han er skikkelig med og veldig oppmerksom på mine korreksjoner (jeg sier “oi” når han sperrer), så han prøver ordentlig å finne rett posisjon. Fineste gutten min.
Hadde også en fellesdekk med en hund til med skjult fører i fire minutter. Han hadde visst ligget veldig fint hele tiden. Da jeg kom inntil satte han seg halvveis opp før jeg ga kommando, så her må vi huske og trene på å bli liggende helt til jeg gir kommando for oppsitt. Jeg er nok litt kjapp å belønne når jeg kommer inntil, så han er vant med at det skjer et eller annet nesten med en gang jeg kommer til han. La han ned i dekk et par ganger til og gikk fra han og bak og inntil, bare for å ta kun det momentet. Siste gangen fikk jeg Bernt til å si sitt opp, kall opp og alt mulig i alle slags toneleier mens jeg sto ved siden av en liggende Cane, og da lå han kjempefint.

Forresten så fikk Cane gå sammen med to forskjellige løpetisper i dag, og jeg synes han klarer seg enormt bra til å være midt i en sånn en fase nå (forhåpentligvis den siste?), for jeg merket egentlig ikke noe på han at det var løpetisper i nærheten. Eller kanskje jeg skal skylde den dårlige runderingen på løpetispene.

Zofia har fått sosialisert seg litt, det var en del folk i hytta da vi kom dit så hun fikk bli med inn littegranne. Der var det høylytte menn og koselige damer, og hun var og klatret på alle sammen og fikk seg både koser og susser.
Dessverre fikk hun seg en støkk av Dolly i dag, Dolly var urettferdig og litt for hardhendt, så Zofia slo seg litt og hylte godt. Men, da det ikke gjorde vondt lenger, var hun på vei bort til Dolly igjen flere ganger, så jeg tror ikke det satte veldig dypt i heldigvis. Det blir nok uansett siste gang hun får være sammen med Dolly tror jeg, for nå har Dolly vist at vi likevel ikke kan stole på henne, Zofia hadde ikke gjort noe galt heller.

Brukstrening

Endelig brukstrening igjen! Denne dagen har jeg gledet meg til i noen uker. Det var komitèmøte i bruksgruppa i dag fra klokken 20 så treningen ble litt avkortet, men fikk da gjort litt før vi begynte møtet.
Cane fikk en liten økt rundering, la ut tre figuranter på et strekk på kanskje 250 meter eller noe. Første figuranten var på første slaget til venstre, rett og slett fordi Cane har hatt en tendens til å skrå veldig fremover spesielt på første slaget. Det fungerte helt ypperlig og han gikk nydelig ut, meldingen var også perfekt. Andre figuranten var egentlig tenkt å komme på slag 4, men det var såpass mye vind at han fikk den på slag nummer to. Denne figuranten satt inni en slags trehyttegreie, også her var meldingen perfekt. Så ble det tomt et stykke videre og Cane gikk egentlig veldig bra, han gikk utrolig rett ut der jeg ville ha han. På et sted måtte jeg sende på nytt et par ganger, han fikk en slags feilkobling i hodet sitt og gikk først rett ut og inn, så ut og bakover. Sa “nei og fy” til han og sendte på nytt, da tok han et veldig fint slag som han fikk belønning for. Ellers gikk han som sagt superbra, det var en fornøyelse å styre han i løypa i dag. Iallefall frem til siste figurant. Jeg hadde ikke forklart godt nok hvor figuranten skulle være, så ene gangen jeg sendte har nok ikke Cane vært i nærheten, men da trodde jeg han hadde vært det. Fikk kontakt med figuranten og hørte da hvor han var (virket ikke som Cane fikk det med seg av en eller annen merkelig grunn), for sendte på nytt men han fant ikke figuranten. Husker ikke om jeg sendte en gang til, men fikk iallefall beskjed om at Cane hadde vært 5 meter innenfor figuranten som ikke lå på fullt dyp engang, dog var det ganske tett der han lå. Da fikk Canegutten gå i bilen, for han gjør virkelig ikke jobben sin hvis han med den vinden som var i dag ikke klarer å finne en figurant når han er såpass nært figuranten. Allikevel er jeg ikke helt misfornøyd fordi jeg skulle trene på å gå rett ut der jeg vil og på meldinger og disse to tingene fungerte superbra. Bank i bordet, så har meldingene vært helt supre helt siden Sølenkurset, håper de kan fortsette å være sånn. Neste trening skal vi møtes en litt annen plass for at Cane skal få gå i litt tettere terreng igjen, det virker som han har blitt litt “sløvere” i søket sitt rett og slett, lurer på om det kan være fordi vi har rundert veldig mye i åpent terreng i det siste.

Så var det møtet da, og der fant vi dessverre ut at vi blir nødt til å kutte ned på antall konkurranser til neste år, i første omgang ryker et dobbeltstevne i rundering. Hvis det ikke blir flere påmeldinger til neste år ryker det nok minst et sporstevne i 2011.

Etter møtet trente jeg bittelitt lydighet med Cane. Begynte med fri ved foten, og fy søøøøøren den var j*vli bra i dag, det var bare helt FANTASTISK å gå med den gutten i dag. Korrigerte bittelitt for trenging, men det har blitt mye mindre enn det har vært. Og jeg skjønner fortsatt ikke hvor det kom fra, sperringen som bare plutselig dukket opp på et stevne i vår.
Så var det bare en test på hoppet, tok bare frem hopp og sitten på andre siden, det var feilfritt og han satte seg i kjempefin avstand fra hoppet så jeg belønnet sitten. Deretter tok vi bittelitt fremadsendingstrening, men det burde jeg egentlig ikke gjøre når det er mørkt ute, for retningen blir dårligere med en gang. Tror jeg skal bli flinkere til å trene dette i ledige stunder på dagtid og i helgene, iallefall frem til han kan det litt bedre. Fikk likevel belønnet en del for at han travet foran meg og holdt riktig avstand samtidig som han prøvde å rette seg litt inn etter retningen min, så det kommer seg veeeeeeldig sakte og sikkert.
Så tok jeg en ren innkalling, jeg har trent litt for ofte med momenter her så farta er litt dårlig. Derfor skal jeg bare ta rene innkallinger nå og da for å få opp farten igjen.

Zofia fikk komme ut og hilse på folkene i bruksgruppa, så hun gikk fra den ene til den andre og klatret litt og fikk litt kos. Hun har ikke så veldig godt tid, men hun vil liksom innom alle et par ganger før hun fortsetter med sitt. Hun var veldig trøtt i dag da vi kom opp, for hun og Cane hadde herjet i en halv evighet rett før vi dro, så det var ikke så mye sprut igjen i den lille kroppen. Tok henne også ut senere på kvelden og luftet og tok henne ned på banen og belønnet litt for kontakt og sånt. Ellers har hun fått trene på å sitte alene i buret når jeg tar ut Cane. Hun pep litt med det samme, men lærte fort at vi kom tilbake igjen og da vanket det godbiter. Det virker ikke som hun har store problemer med å bli igjen alene.

Rundering og fremadsending

Da skulle vi prøve å få til en bitteliten runderingsøkt igjen. Det gikk jo så fantastisk bra sist gang liksom.
La ut to figuranter i begge hjørnene i starten for å trene på dette med å gå rett ut på første slagene, det hender han slurver litt med det, spesielt på venstre side – altså aller første slaget. Planen var jo grei nok den, men han der totten min har vært klin gærn i hodet sitt i dag, helt vill og gal. Han pleier normalt ikke å være gira på den måten, for hva gjorde han på første slaget? Jo, han bjeffet hele veien ut (har ALDRI skjedd før!) og sprang som en villstyring og var vanskelig å få inn og var generelt bare helt surrete i hodet sitt. Det er ikke normalt for hans del og jeg skjønner fortsatt ikke hva som gikk av han. Avbrøt han og stappa han i bilen hvor han fikk ligge til en annen hund hadde fått gått sitt spor og prøvde så igjen. La kun ut èn figurant denne gangen da det var kun meg og ei annen igjen. Nå var Cane sitt normale, sansede og samlede seg, så da gikk det strålende. Han gikk veldig fint ut, ingen lyd og meldte superfint og påvisningen var det heller ingenting å si på. Med andre ord – slik det normalt sett er.
Etterpå dro vi ned til hytta og trente litt lydighet. Jeg trente kun fremadsending i dag, og da gjorde jeg som jeg har gjort tidligere. Stiller han i stå foran gruppa, går bak han, begynner å gå og belønner når han går rolig og pent. Falt jo selvsagt for fristelsen å ta øvelsen fra starten, men så langt har vi ikke kommet enda, så gikk tilbake til først nevnte opplegg. Vi får bare hjernevaske han på det, for å få fart ut til gruppa kommer ikke til å bli noe problem senere.

Da vi hadde trent ferdig kastet vi kong til Cane og Zazu (Shirocky’s Deilige Dagrøm) og de sprang som noen tullinger begge to. Det er veldig kjekt med Zazu fordi hun blir aldri sur hvis de kommer frem til kongen samtidig slik mange andre hunder blir. Men det er aldri noe krangel med henne, så det er veldig avslappende. Cane krangler jo aldri, han har ikke ressursforsvar, men det er veldig synd når den andre gjør det fordi det tar vekk litt av gleden hans også. De sprang ganske mye, og var ganske slitne etterpå.
Så fikk de en liten pause også kjørte vi til et vann hvor de fikk svømme masse, var veldig koselig. Etter all den løpingen og svømmingen var de kjempeslitne, men det er bare bra å få trent dem fysisk også, det har vi igjen for både helsemessig etterhvert som de blir eldre og ikke minst får vi igjen for det når vi skal være hele dager på stevner.

Tusen takk for en kjekk kveld, Mariann og Zazu!

“Runderingstrening”

Dette blir nok ny rekord i kort blogg. Skulle trene rundering i dag, så la ut figuranter i en “hesteskosving” da planen var å trene spesielt på min egen føring i vinklede løyper. Cane var mildt sagt SVÆRT ivrig i dag, så da jeg sendte ut på venstre side sprang han i en slags stor bue og fant jo selvsagt ingenting på det. Sendte en gang til ut, han gikk et nydelig slag, men hadde vært noen meter utenfor figuranten som lå der. Med andre ord; Han hadde IKKE nesa si på. Jaja, tenkte jeg og sendte så til høyre for å dekke høyre hjørne i starten, her lå det også figurant. Og tror du søren meg ikke det samme skjedde en gang til, han gikk et nydelig slag (noe jeg fikk bekreftet av figuranten etterpå da det var litt tett på den siden), men kom inn uten melding. Han hadde heller ikke her vært hos figuranten, men løpt flott et stykke i fra. Da kjente jeg at jeg ble litt varm i toppen, så jeg satte hunden i bilen og han fikk ikke komme ut mer i dag. *ler*
Greit nok at han var litt heit, men jeg mener han bør være såpass “rutinert” at han setter på nesa når han skal rundere. Vi prøver igjen neste gang, det var ikke annet enn å le av den fantastiske økten vi hadde i dag.

Super trening!

I dag har gutten min vært verdens besteste tott, rett og slett. Endelig begynner vi å finne tilbake dit vi var på trening, motiverte og like gira og galne begge to. *ler* I dag var temperaturen også litt mer levelig synes Cane.
Begynte treningen i dag med en rundering. Vil tro runderingsløypa jeg la opp ble iallefall 300 meter lang og med tre figuranter. Første figurant i venstre hjørne helt i starten på ca. 45 meter vil jeg tro, andre figurant 100 meter inn i løypa på høyre side og ca 15 meter ut. Siste figuranten var i høyre hjørne i slutten, på ca 25 meter eller noe sånt. Kjørte det som en konkurranserundering, ingen belønning, melding og transporter og hele pakka.
Og gutten gikk altså så fantastisk i dag. Og det hele virket effortless fra hans side. Han har ikke glemt kunstene han lærte på Sølen, og nå i dag gikk han en 10er rundering uten tvil. Han hadde vel to dårlige slag eller noe sånt, første dårlige var på aller første slaget, der dro han frem altfor tidlig så jeg sendte på nytt. Det andre dårlige slaget var vel litt etter andre figurant, og det var egentlig min feil fordi jeg knota sinnsykt med utsendingen. Ellers gikk han så nydelig at jeg ble rent rørt der jeg gikk. Snorrett ut, på kjempebra dyp, kjempefin fremdrift og nesa var på absolutt hele tiden. Tenk at det faktisk er MIN hund som er så sinnsykt flink. Husker jo da jeg kom opp på Sviland, var utrolig imponert over runderingene til de voksne hundene der og tenkte at sånn kommer aldri min hund til å gå. Det gjorde han i dag.

Etterpå hadde vi et feltsøk som også gikk ganske fint. Feltet var ikke helt full størrelse i bredden, men det var nok av andre utfordringer, det var mange fine plasser å gjemme gjenstander på og veldig ujevnt terreng. Tok full fyrings på han, og det taklet han helt supert og jobbet veldig fint helt fra starten. Ikke så mye mer å si om dette feltsøket, avleveringene var greie og han dekket feltet fint. Synne var snill og filmet for meg, man ser ikke så veldig godt pga terrenget, men man får vel et inntrykk? Etter at filmen var slått av sendte jeg Cane på en 5. gjenstand som lå i feltet, en poseklips i råååsa plast. Han brukte bittelitt tid på å lokalisere den, men plukket den veldig fint og avleveringen var helt topp.

Så trente vi bittelitt lydighet. Først trente vi fremadsending, det går fortsatt på hjernevasking om å gå rolig foran meg. Setter han fra meg noen meter før gruppa, går noen meter bak han (varierer avstanden litt her etter hvor “med” han er) og begynner å gå mens jeg ser fremover. Nå har han skjønt såpass at han skal begynne å gå så snart jeg går, så per nå trenger jeg ikke noen kommando for å få ham til begynne å gå. Målet er at han skal gå rolig, ca 15 meter foran meg, og rette seg inn etter meg i retning. Når dette sitter kommer jeg til å belønne galopp mot gruppa og håpe at når belønningen ikke kommer vil han huske det han da har lært om å gå rolig ca fra gruppa og ut. Det kommer til å ta lang tid, men jeg har tro på denne metoden da jeg allerede ser at han følger mye mer med på meg i stedet for å bare sette inn høygiret og løpe.
Trente litt avstand og bestemte meg for å trene mye mer momenter her, er litt for flink til å trene hele øvelsen, og det blir litt teit når vi har en del å pirke på. Fikk belønnet et par fine momenter før jeg ga meg. Ellers ble det litt tøysetrening, må jo ha det litt av og til også, vi hadde det iallefall veldig gøy selv om vi ikke akkurat oppnådde så mye med det.

Bilder fra Sølenkurset

Det har vært lite action for Cane i det siste, i dag har han fått vært med en liten tur i stallen og på besøk hos ei venninne. Men skriver egentlig denne posten fordi jeg har fått noen bilder av oss fra Sølenkurset som er tatt av Tone Konradsen:

Glad som ei fele, sikkert på vei inn fra påvisning:

Cane på vei ut

Noe nytt for Cane – en helt synlig figurant ikke langt ut fra midtlinja:

Melder kjempefint på den og han

Gruppa på standplass

Jeg og Hjalmar kuler’n..

Instruktør Lena forklarer og viser

Lykken er en ny lader til pc’en

Ohh, endelig tilbake på min egen pc. Laderen sa takk for seg for en måneds tid siden, og siden har jeg lånt mac’en til Bernt en stund, men den var litt uvant så det ble dårlig med hjemmesideoppdatering gitt. Kom hjem fra Sølen i går formiddag og da ventet en ny lader på posten på meg, det var ren lykke det.

Siden jeg ikke har sjangs til å huske hva vi har drevet med den siste måneden, blir det mest om sølenkurset vi har vært på. Jeg har flyttet inn i nytt hus og skal i løpet av de neste par dagene rydde de siste tingene ut av leiligheten og vaske ut. Masse god plass i huset og ikke minst så er det faktisk LYS her. Etter å ha bodd et år i en kjeller med mikrovinduer er det jo nesten som å ha kommet til himmelen med alt dette lyset. Vi driver og pusser opp noen rom her så det er litt byggeplass, men det k0mmer seg nok etterhvert.

Ellers har vi helt sikkert trent som normalt siste måneden, og siste uka har vi faktisk vært på NBFK sitt Sølenkurs. Det har vært ei helt fantastisk uke med knall vær, nesten litt i varmeste laget til tider faktisk. Og det helt utrolige – jeg har fått bittelitt farge i trynet, det kan jeg knapt huske å ha hatt i mitt liv liksom. Men ser jo hva som må til – 10 timer ute i sola hver dag i ei uke liksom. Kurset var som sagt kjempekjekt, hadde en instruktør som het Lena Josefsson som jeg absolutt kan anbefale. Vi var på runderingsgruppe sammen med 3 andre belgere og ei dalmatinertispe. Vi var på forskjellige nivåer alle sammen og det var kjempekjekt å se både nyinnlæring og problemløsing på andre hunder, sånt lærer man masse av.
Grunnen til at jeg og Cane i utgangspunktet ville på dette kurset var å få trent melding på ukjente figuranter. Cane har jo vært litt sånn at han unnlater å melde på folk som han mistenker for å ikke være så veldig kule. Det fungerer jo dårlig når det gjelder konkurranser siden vi har store planer om å reise rundt litt og konkurrere. Vi har jobbet med dette stort sett hele uka. I starten av uka fikk jeg provosert frem at han ikke meldte, og da fikk jeg kjeftet litt på han for at han skulle skjønne at det ikke er lov å gå fra figuranten uten melding. Så i løpet av uka belønnet jeg mye selv i håp om at han skjønner at selv om han ikke har noe tro på at figuranten har leke til ham, så har jeg det. Jeg er jo alltid med i konkurranse liksom, og det er kun i rundering jeg har denne typen problem som er eneste øvelsen jeg har vært avhengig av at figurantene er flinke til å leke. Ofte blir figurantene litt for forsiktige for Cane, han liker bedre en skikkelig drakamp enn en som bare står og holder i andre enden av kongen. Det største problemet er uansett ikke de vi trener sammen med, men det at han skiller på de han kjenner og trener med og de han får i konkurranse på andre steder. Anyway, i slutten av uka kjørte vi blant annet en rundering med 5 figuranter og han fikk ikke belønning før den 5. Da meldte han perfekt på alle sammen, flinkeste gutten. Fikk også låne to helt nye figuranter fra et sporlag for å sjekke at det ikke bare var at han hadde lært seg figurantene på min gruppe, men han meldte kjempefint på de to helt nye også. De siste øktene i uka kjørte vi mange rare figuranter, noen helt nærme, en som satt på en stein og tok bilder, to damer som satt og snakket med hverandre osv, og Cane meldte helt perfekt på disse også. Flinkeste, flinkeste lille gutten min. Nå håper vi at han har lært noe og at det sitter godt.
Instruktøren har skrytt så mye av den hunden min at jeg blir rent flau, blir alltid glad når andre også ser den samme gode hunden som jeg ser. Hun synes til og med jeg hadde vært flink til å trene ham, så det var jo koselig, hun synes han var svært godt gjennomtrent, så da måtte jeg jo skryte litt av treningsmiljøet mitt også (nok en gang ). Man kommer ikke langt i rundering uten flinke folk rundt seg tror jeg.
Har forøvrig fått beskjed om å trene mindre rundering, og det skal jeg faktisk prøve for det var noe jeg tenkte på slutten av uka. Mon tro om han vil ha vanskeligere for å velge vekk figuranter om vi trener sjeldnere, for da må han jo nesten ta det han får siden han ikke får ei ny økt på en liten stund. Vi får se, jeg er jo periodevis litt treningsnarkoman. Vi har uansett masse annet å trene på, feks lydighet… både til bruksen og LP. Må seriøst bli flinkere til å trene dette.

Kom forresten på en ting, vi har jo startet A-spor vi. Som jeg nettopp skrev så har vi vært aaaaaaaltfor dårlige på å trene lydighet, så vi stilte ikke for noen spesielle resultater annet enn en ‘godkjent’. Det klarte vi med god margin. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg trenger masse konkurransetrening og siden dette tegnet til å bli en liten konkurranse med få deltagere synes jeg det var greit å få unnagjort debuten i A.
Oppsøket for dagen var greit nok, han sjekket litt i starten før han gikk ut og tok bakspor. Han satt og dirret og spratt ut i det jeg sa ‘søk spor’, så regnet med vi fikk bakspor, han tar gjerne feil vei når han ligger litt for høyt på oppsøkene. Ellers var visst dommeren fornøyd så vi fikk 7. Selve sporet var DRITBRA. Vi kom i mål på 30 minutter med 7 pinner. Sporet gikk på en sti Cane kjente igjen, det var der han ble kasta i bilen for at han gikk av et av de siste treningssporene før konkurransen, så han gikk og sjekket ut av stien hele tiden, for han skulle neimen ikke gå av sporet en gang til her. Det gjorde han ikke, men han sjekket såpass mye at vi gikk over en pinne her. Det er helt greit, synes han jobbet så utrolig bra ellers. Dermed fikk vi altså 9 i sporet.
Feltsøket i dag var en katastrofe, aner ikke hva han holdt på med der han luntet rundt og kikket på meg. Vi fant bare to gjenstander og fikk vel 6,5 hvis jeg ikke husker feil. Vi var 2 ekvipasjer i A og en i B, begge i A fant to gjenstander og hun i B fant vel ingen, så det var nok litt vanskelige forhold, men totten gikk heller ikke bra.
Lydigheten vet jeg jo ikke er spesielt bra siden vi ikke har trent på alt, men har ikke skjemaet her nå så husker ikke karakterene. Husker kun èn ting og det var at av ekvipasjene i A, B og C var jeg og Cane ENESTE som fikk 10 på fellesdekken!!! Juhuuu, denne har blitt bra altså. Dommer var Svein Stangeland, og han bruker faktisk poengskalaen i fellesdekken i motsetning til de fleste bruksdommere. Det viser jo at det vi trener på blir veldig bra, så da må vi bare få på plass resten også, så kan Cane bli farlig i A også. *ler*
Vi var forresten 25 poeng unna ‘billigcert’ denne gangen, ikke dårlig for en moro-debut før vi er klare det da.

Runderingskonk. dag 2

I dag er det rett og slett forferdelig lite å skrive hjem om, og håper vi kan legge denne dagen kjapt bak oss. Begynte med runderinga i dag, og da vi kom inn med tredje figuranten var jeg så glad så glad – resten av dagen kunne egentlig gå akkurat som den ville. Helt til figuranten plutselig henvender seg til dommeren og forteller at Cane har vært inne hos han en gang uten å melde. Alt det arbeidet vi har lagt ned i det, jeg trodde det fungerte (ref bloggen i går), men den gang ei. Dommeren kunne fortelle at vi lå på 9,5 men pga informasjonen som figuranten kom med så var det i følge regelverket maks 8 og da fikk vi altså 7,5. Halvt poeng trekk for at jeg tok han inn et par ganger og sendte på ny, hvis jeg ikke hadde gjort det så hadde vi fått trekk for udekket terreng. Med 7,5  i rundering er opprykket igjen umulig og jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke ta lydigheten siden jeg følte det var mye rusk i den dagen før.
Så tok vi feltsøket, og der fikk vi dagens beste score både for klasse A og B, 9,5. Ble trukket for littegranne tygging på ene gjenstanden men fikk ellers veldig mye skryt for et pent feltsøk.
Så tenkte jeg som sådan at jeg kunne ta lydigheten allikevel og komme ut med en sånn halvveis poengsum. Med over 50 poeng mistet i runderingen hadde den jo ikke blitt strålende, men kanskje helt ok. Jeg skulle helt klart fulgt den første magefølelsen som sa at jeg burde droppe lydigheten.
Merket allerede i fri ved foten at han var heeelt på bærtur, satte seg på tvers ved holdtene og var generelt i en annen verden. Fikk 9 på fri ved foten, helt ufortjent synes jeg – men mulig resten ikke så så ille ut som jeg følte. Så var det innkalling med stå og jeg tenkte at her kunne vi iallefall få en fin øvelse – den pleier iallefall å være pen. Jadda, hvem var det som for første gang i sitt liv IKKE stoppet da jeg ga tegn? Jo, det var min kjære groenendael. Dro på med en streng muntlig kommando, noe som resulterte i en dekk. Nullen var et faktum. På fremadsendingen fant han plutselig ut at han skulle hilse på ene “figuranten”, så da plantet han like godt frambena rett i han og var riktig fornøyd med seg selv. Ropte nei og startet på nytt, jeg ville ikke at han skulle slippe unna med det to dager på rad. Så gikk han tååålig greit ene veien men måtte slenge på en rolig-kommando. Andre veien ble han såååå laaaang så lang, det var gjerde på begge sider av banen, og han gikk helt til han var nødt og stoppe og sto nærmest med nesa gjennom gjerdet til jeg kalte inn. Han har iallefall bra retning, og jeg måtte bare le der han sto. *fnis* 0 nummer to var på plass. Derifra og ut trente vi egentlig litt, og jeg skrøt litt her og litt der og snakket masse med han. Sånt blir det mange nuller av, men det brydde jeg meg ikke så mye om der og da. Visste jo at vi ville få en dårlig poengsum, så da var det bare om å gjøre at det ble mest mulig positivt for totten.
Bestemte meg likevel for å droppe fellesdekken siden vi nettopp har begynt å trene på den, hadde ikke lyst til å drive med avlæring på den liksom. Dermed bryter vi jo, aner ikke hva poengsummen ble til slutt, men den var nok ikke imponerende selv om vi helt klart hadde fått ‘godkjent’.
Som sagt, denne konkurransen setter vi en tjukk strek over, så må vi finne ut noe kjempelurt når det gjelder meldingen før vi stiller i flere runderingskonkurranser tror jeg. Også har jeg lært en ting til, å nesten ikke trene lydighet foran et stevne går IKKE bra for oss.

Runderingskonkurranse dag 1

I dag har vi vært på runderingsstevne på Klepp. Hadde på forhånd (ref siste dagers blogger) bestemt meg for at vi skulle ha det kjekt, og vi hadde ingen mål om verken det ene eller det andre. Endte opp på en ikke akkurat imponerende poengsum, og for første gang i vår karriere kom vi på 2. plass, 5 poeng bak en ekvipasje som stilte uoffisielt. Allikevel er det lenge siden jeg har vært så fornøyd som jeg er i dag og grunnen er enkel: De tingene vi har trent på fungerer! Vi har lagt mye vekt på meldinger den siste tiden da Cane av og til er innom figuranter uten å melde. I konkurranse er dette feilmelding og 2 slike så er det 0. Gjett hvem som meldte helt perfekt i dagens konkurranse?? Jo, det var Ummi’en min det! Flinkeste, flinkeste gutten min. Dessverre gikk vi over en figurant for en gangs skyld, men det kan skje alle, og det er svært sjelden Cane gjør det så det ser jeg ikke på som et problem. Poengene forsvinner fort når man mister ene figuranten, men av 7 mulige fikk vi 6,5 poeng av dommer Øyvind Halvorsen. Er storfornøyd med det, Øyvind sa at han helst ville gitt 6,75 for det eneste han hadde å trekke for utenom den tapte figuranten var ETT eneste dårlig slag på venstre side. Øyvind var opptatt av at hundene skulle ha dekket hele området, og det gjorde ikke vi når Cane dro for langt frem på det slaget. Når det er eneste kommentar fra dommeren som selv har en helt sykt bra rundering, da er jeg faktisk litt stolt!

Her er dagens karakterer:
Rundering: 6,5 – 2 fig, udekket område (her mistet vi jo plutselig 78 poeng og opprykket var ikke mulig)

Feltsøk: 9 – tygg ved avlevering (Cane tygger litt rett før han kommer inn på plass. Dommeren sa at bortsett fra tyggingen så var det et 10′er felt )

Lydigheten:
Fri ved foten: 9,5 – Skjev sitt (Cane satte seg skjevt på SISTE helt om og holdten)
Innkalling med stå: 10 (synes dommeren var snill, for det var langt fra den beste vi har hatt for å si det sånn)
Fremadsending: 0 – vender opp mot fører, dobbelkommando, for lang
Kryp: 7,5 – litt høy bak, delvis høy foran (her synes jeg han var litt streng, krypen var ikke så dårlig)
Hals: 7,5 – dekker nesten ned (Cane vil jo helst ligge og halse, så han siger ned under halsen, denne dommeren er vel den som har trukket mest på det)
Fritt hopp over hinder: 9,5 – skjev sitt (Cane var litt skjev i dag rett og slett)
Tungapport: 8,5 – lyd, skjev ved fører (Cane bjeffa av alle ting! Også var det den skjeve dagen som sagt)
Fellesdekk med skudd: 10 (JAAAAAAA!!! Nå har han ligget på alle treninger i det siste + de to siste konkurransene)

Til sammen 217 poeng i lydigheten, altså nok til opprykk. For en gangs skyld var det faktisk bruksøvelsene det sto på.

Totalt 440 poeng, godkjent og 2. plass. Og jeg har som sagt ikke vært så fornøyd på lenge som jeg er i dag. Jeg har verdens fineste og flinkeste tott!

Juhuuu!

Oi, så DEILIG det er å ha bestemt seg for at konkurranser skal bety fryktelig lite fremover! Å gå med senkede skuldre på trening og bare STORKOSE seg.
Vi trente (evt. lekte) rundering i dag også. To knallflinke figuranter gjorde det mulig å ha system med omtrent bare funn i løypa som ble så feil for oss på forrige trening, tuuusen takk til Bjørn og Bernt – dåkker e knaillgo!
Ved starten ba jeg ene figuranten tråkke 50 meter ut, så fremover og komme inn til midtlinja igjen før vi kom opp til start. Ville ha et tomslag på starten, for her går Cane ofte rett ut og rett inn siden han vet at jeg sender rett til høyre ved start, noe jeg gjør for å dekke startlinja. Oppnådde akkurat det jeg ville, da jeg kom opp til starten været han lukta etter figuranten som hadde tråkket ut, og trodde jo at det var noen der ute. Dermed fikk jeg et nydelig slag rett ut og med fin fremdrift som jeg belønnet hos meg på midtlinja. Resten av løypa skulle bare være med funn. Det som har kommet frem på trening i det siste er at Cane ikke går like rett ut som han har pleid å gjøre, han løper gjerne 20-30 meter ut og skrår frem. I verste fall betyr det tapt figurant og jeg har også mindre kontroll på hvor han har vært og ikke i ei løype. Passet derfor på å ha figurantene mest mulig rett ut fra meg, og der gjorde de en super jobb til tross for at vi aldri har trent på denne måten i den løypa før. Dette fungerte veldig bra, men mot slutten da Cane begynte å bli trøtt hadde han et dårlig slag på ene siden hvor han brøt for tidlig av fremover. Sendte videre på motsatt side, så det ble et tomslag. Jeg håpte at han skulle lære at hvis han ikke gikk skikkelig ut og frem, så fant han ingen. Da han igjen kom på samme side som han hadde gått det dårlige slaget, gikk han først akkurat likt men så plutselig kom han tilbake og sto 10-15 meter utenfor meg der jeg hadde sendt ut og kikket på meg. Sa helt rolig ‘nei’ og ga ny runderingskommando – da løp han rett ut og rett på figuranten omtrent. Kjempebra at han fikk løsning på at han justerte seg.
Resten var knallbra, og han hadde det kjempekjekt. Det hadde jeg også, og det var deilig! I helgen er det konkurranse, vi har ikke trent feltsøk, vi har trent fryktelig lite lydighet og har generelt aldri vært så dårlig forberedt som vi er denne gangen – og det driter jeg loddrett i! Så befriende.
Har fått masse inspirasjon og treningslyst igjen – bare på to dager, så skal ikke se vekk fra at det blir litt trening i morgen også – selvsagt for moro skyld.

Ellers har jeg kikket litt på Cafepress i dag, og fant ei kjempekul t-skjorte. Cane er vel mildt sagt bortskjemt og virkelig godgutten min, tror de som kjenner oss synes denne er midt i blinken for oss.
http://shop.cafepress.com/design/10003653

Dagen for erkjennelser

Etter å nok en gang hatt en runderingsøkt som ikke gikk superbra, var det vel på tide å virkelig tenke over hva vi egentlig holder på med. For all del, totten gjør kjempemasse bra, det er ikke sånn at det ikke ser ut som rundering lenger, men jeg vet hvordan han kan gå i forhold til sånn som han runderer nå. Fikk mange gode tips fra mine treningskamerater, men jeg tror det aller viktigste jeg innså i dag var at vi har det ikke lenger gøy med rundering..

Da jeg kom opp på Sviland for halvannet år siden og ville trene rundering, var innstillingen min at jeg ville finne ut ordentlig hva rundering var og ha det som ekstra moro ved siden av IPO’en. Etterhvert har jeg jo droppet hele IPO’en til fordel for NBF’en, det sier vel noe om hvor godt jeg egentlig trives i skogen. Jeg har siden dag èn syntes det var knallgøy med rundering, og totten har også alltid vært superglad i rundering. Vi hadde ingen mål om konkurranser, det skulle vi ta som det kom. Joda, det var da. Nå har konkurransene blitt så altoppslukende at vi trener ikke for å ha det gøy lenger, vi trener med et mål for øyet – det neste opprykket osv. Og det verste av alt – jeg er faktisk ikke noe konkurransemenneske engang.

Jeg har aldri sett opp til folk som skryter av at hunden deres var bare så og så gammel når den hadde opprykk til ditten eller cert i datten. Folk er så sykt opptatt av at alt skal gå så enormt fort, jeg har aldri latt meg veldig imponere av sånt. Det jeg imidlertid har latt meg imponere av er folk med 10 år gamle schäfere som fortsatt har det superkjekt i konkurranse, der hundene logrer seg gjennom hele lydighetsprogrammet selv etter 2 km spor og feltsøk. DET er imponerende det. Og sånn vil jeg at Cane og jeg skal ha det den dagen han trekker på åra – at vi fortsatt holder koken fordi vi har det så kjekt sammen på både trening og konkurranse.
Cane er bare drøyt to år og har oppnådd utrolig mye på veldig kort tid, allikevel har jeg egentlig aldri jaget opp gjennom klassene – det har aldri vært noe mål om å komme seg fortest mulig opp – det har bare blitt sånn. Med fare for å høres klysete ut, så har alt gått så utrolig enkelt for oss – at jeg rett og slett glemmer at hunden min ikke er skikkelig voksen enda engang.

Heldigvis har det ikke vært sånn som dette lenge – det er bare snakk om noen uker, kanskje en måned? Og heldigvis har jeg ikke sett noe på Cane før de siste par treningene, så jeg har sannsynligvis ikke ødelagt noe.

Nå er det slutt, fremover skal vi finne tilbake til gleden vi hadde før og vi driter rett og slett i alt som heter konkurranse. Ja, vi stiller på de vi har meldt oss på, men målene er ikke lenger opprykk i runderingen og godkjent i A-sporet. Målet er å ha det gøy sammen.

Cane fikk forøvrig en til økt i dag. Kun lek, ingen krav, ingen melding, null pirk og masse masse skryt. Jeg sa ikke ‘nei’ en eneste gang. Han løp som vinden og storkoste seg, og jeg storkoste meg på midtlinja. Han passerte litt her og litt der, jeg sa ikke et ord – bare sendte ut og skrøt det jeg kunne. Det er sånn det skal være, for det meste. Og det skal vi passe på fra nå av.

Rundering?

Jauda gauda, dagen i dag fortsetter i samme stil som jeg føler totten har vært i det siste. Det ble lagt opp til ca. 400 meter rundering med tre figuranter som jeg ikke visste hvor var. For å gjøre en lang historie kort, han gikk ikke skikkelig ut på slagene, han passerte til tider langt fra meg, han var generelt i sin egne lille verden og han meldte ikke på verken kjente eller ukjente figuranter. Han meldte på den første, men på de to siste så virket det som han bare var helt tom. Kan nesten ikke skjønne at den samme hunden har rundert 1000 meter eller gått 2 km spor, så felt og lydighet.
Da var det å vise sin misnøye og tusle tilbake i bilen. Cane virket veldig varm, så for å være sikker på at det ikke er varmen som gjør det (det var veldig varmt i dag), vannet jeg Cane. Bestemte meg for å kjøre tomslag i samme løype som Bernt hadde lagt opp til med første økta, så det gjorde vi. Vannet igjen rett før start. Runderte ikke langt, bare 6 eller 8 slag, men fikk belønnet når han gikk veldig bra. Han virket mye piggere denne gangen enn han gjorde første gang. Jeg så tydelig at han kviknet til etter å ha drukket endel, men det virker ikke som det bare var det. Men klart, hvis han er i en eller annen fase og i tillegg ikke tåler varme så godt (spesielt ikke på våren når varmen først slår inn for fullt) og drikker for lite, så blir det kanskje litt mye å be om. Vi får bare trene videre, så får jeg bli enda flinkere å vanne og sånt og se om det har noen innvirkning. Han spiser forøvrig mer enn vanlig for tiden også, uten at han er i mer aktivitet. Så noe virker det som han bruker ekstra energi på.
Er egentlig veldig fornøyd med andre økta, det gikk han seg faktisk opp og ikke ned til tross for at jeg kjørte det helt tomt.

Jeg funderte litt på det, og typisk at sånne her ting kommer akkurat rett før en konkurranse, vi skal jo stille neste helg i Klepp. Håpet for helgen har gått fra opprykk til at vi skal få godkjent. Det er like greit å skru ned forventningene når ikke alt er helt som vanlig med totten, så får man heller bli positivt overrasket hvis vi får en bedre poengsum enn forventet.

Gror figuranter på trær??

Skulle trene rundering, men har følt at ting har fungert veldig bra i det siste, så jeg hadde lyst å prøve å ha det litt moro med runderingen i dag. Satte en figurant i et slags metallskap som vi har på Sviland, dette er jo sånt jeg fort kan få i konkurranse, og selv om Cane har meldt på person i putekasse er ikke dette noe han har mye trening på. Så var det noen som sa at i Sverige kunne man plutselig få figuranter oppi trær. Og siden Cane skal bli svensk brukschampion også (fnis ) så skulle vi teste dette ut i dag. Første figurant var Bernt i skapet, Cane passerte det i fint driv og slo kjempefint men brukte litt tid på å sirkle seg inn og skjønne at lukten kom fra kassen. Så løp han noen runder rundt skapet og plutselig hoppet han rett på det med frambena. Det er litt vaklevorent og egentlig i flere deler, så det skranglet og bråkte godt og jeg ble litt redd for Bernt som satt inni siden skapet lett kunne klappe sammen. *ler* Cane hadde klart å lage en åpning mellom noen av skapdelene som han stakk hodet inn i for å finne figuranten – og DA meldte han. *le enda mer* Ikke helt etter oppskrifta, men (bank i bordet) jeg har iallefall ikke problemer med at han avstandsmelder. Vi må trene litt mer på dette, kan jo ikke ha han til å skremme ‘livskjiten’ av figurantene i en eventuell konkurranse.
Så kom vi frem til figuranten i treet, og her skjønte Cane fryktelig lite i starten. Figuranten fortalte etterpå at Cane hadde slått kjempefint på han og funnet han etter å ha kikket opp i et par andre trær, men stått med bena oppetter stammen og gjerne ville opp i treet til figuranten. *ler* Cane skjønte ingenting han, man skal jo HELT INN til figuranten før man melder. Jeg måtte sende noen ganger her, og han løp ut til figuranten, prøvde å komme seg opp i treet og inn igjen. Plutselig slo lyset seg på, han kom ut til figuranten igjen, sto nok en gang oppover stammen og ville inntil, så gikk han ned, tok bittet og kom inn. Knallbra! Dette skal vi prøve flere ganger.

Vi var forferdelig ueffektive i dag på treningen, så det ble ikke mye trening på oss. Men jeg og Mariann fikk oss en fin tur med Cane og Zazu, så det var veldig hyggelig. Da vi egentlig skulle reise hjem ble jeg plutselig superinspirert til å trene lydighet, og jeg hadde jo tatt med to karbonader og greier, så det ble litt lydighet der på parkeringsplassen. Trente avstand, den funket jo ikke i det hele tatt sist jeg prøvde, men nå var den stort sett bra. Eneste er at han av og til kryper litt på dekk fra sitt, så det må vi få vekk før start i klasse 2 lp. Vi trente også på tungapporten og lp-metallapporten, disse var egentlig fine. Eneste var at han hadde trav inn på ene tungapporten. Trente også bittelitt hals og gjett hvem som satt som en prest mens han halset???!!! Endelig!! Håper bare ikke det er noe forbigående, og at han slenger seg ned i dekk neste gang. Fiiiine gutten min! Trente også bittelitt fremadsending på en sti ved parkeringsplassen, og det fungerte veldig bra første gangen. Så var jeg teit nok til å si til Mariann og Bjørn at de måtte se så flink han var (han går alltid bra fremadsending når vi ikke er på en bane), og da gikk det selvsagt ikke så bra. Da ble det galopp hele veien, slik vi har det på banen. Men siste han hadde var veldig bra, og jeg fikk belønnet noen ganger for at han slo over i rolig trav. Det er langt igjen enda, men det er kun farten etter gruppa det står på, retning og fart ut til gruppa og fart inn til meg på innkallingene er veldig bra.

Konkurransetrening

Har jo hatt litt tull på lydigheten i det siste i konkurranser, og når man da ikke får de samme tingene på trening, kan det jo kanskje være smart å ta en slags treningskonkurranse for å fremprovosere slike feil sånn at man kan rette på det. Det var iallefall planen min i dag. Siden vi snart skal stille på runderingskonkurranse var det dette vi trente.
Startet i skogen med runderingen. Det ble lagt ut tre figuranter på steder som jeg hadde bestemt på forhånd. Jeg vil gjerne vite hvor de er nå siden vi tidligere har hatt bittelitt tull med meldingen. Hvis han er ute hos de og ikke melder så vil jeg vite det liksom, og i dag hadde vi ikke samband. Løypa ble vel omtrent 300 meter, altså en B-rundering. I og med at Cane av og til slurver i denne vante løypa, det hender innimellom at han løper mer enn han runderer i den faste treningsløypa, kjørte vi full påvirkning ved starten der han fikk se at figurantene gikk ut mens de fristet med leke. Tok han så tilbake mens figurantene la seg der de egentlig skulle være. Det var egentlig fryktelig lite å sette fingeren på i dag når det gjaldt runderingen. Hadde tre figuranter som han ikke har hatt så ofte, meldingene var helt topp og påvisningene likeså. Fremdriften kunne vært noe bedre på et eller to slag, men det er nok veldig få dommere som hadde trukket noe særlig på denne runderingen. Treningsdommer Bjørn ga oss 10. Siden det var treningskonkurranse fikk ikke Cane belønning før vi var helt ferdige og vi hadde fått tillatelse fra dommeren å gi leken.

Så var det felt. La ut et A-felt med en liten skinnpølse, en bit av en hanske, en bit av ei musematte og et sammentrykt lite pappbeger. Det var veldig mye vind i dag, og Cane var litt ute av feltet et par ganger, men han jobbet stort sett fint. Tre gjenstander kom inn ganske greit, en gang mistet han ene gjenstanden og måtte plukke den opp igjen, ellers var avleveringene fine. Siste gjenstanden brukte han litt tid på, det var pappkoppen som lå helt ute i venstre hjørne. Da han plukket den ropte/roste jeg altfor høyt, så da slapp han koppen og kom galopperende inn for å få kongen. Sånt må jeg passe meg for i konkurranse. Sa nei og apport til ham, så da løp han ut og hentet koppen og kom fint inn med den. Er sånn halvfornøyd med feltet i dag.

Da vi kom ned til apellbanen tok vi først en fellesdekk med 5 hunder. Først lå de ganske lenge mens alle sto synlige. Så fant jeg ut at jeg hadde glemt godbitene så jeg skulle gå i bilen og hente de. Denne situasjonen er ikke Cane vant til – at jeg først står der også går mot bilen, så han seg opp i en halvsitt. Ga straks ny dekk-kommando og gikk i bilen også gjemte jeg meg en bitteliten stund bak hytta. Såvidt jeg vet lå han helt fint etter dekk-kommandoen som jeg ga da jeg gikk i fra.
Etterpå tok vi mesteparten av lydighetsprogrammet i B. Begynte med fri ved foten, den var ikke noe særlig bra. Han hadde ikke så bra kontakt og han hang i et par vendinger. Det som var bra var at disse stegforflytningene som vi har trent på fungerte ganske bra, men må trene enda mer på disse så de blir enda bedre. Hadde bestemt meg for å ikke korrigere noenting før vi eventuelt kom til tungapport og hoppet som er det som har vært tull med i konkurranse, så selv om han ikke gikk så bra så gjorde jeg ikke noe med det. Så var det innkalling, 50 meter, med stå. Jeg synes denne var helt grei, mulig han kan stoppe litt fortere, men er fornøyd med den. Fremadsendingen var som vanlig, kjempefin retning og fin galopp ut til gruppa – men så fortsetter han å galoppere helt til endes. Veldig bra reaksjon på innkallingene, han galopperer inn for å komme på plass. Så det er egentlig kun det at han blir for lang som er feil med denne øvelsen akkurat nå.
Krypen var sånn halvbra. Han var biiittelitt høy et par ganger, men hadde nok ikke fått så mye trekk for det. Derimot med stoppen midt i så seg han opp i en halvsitt igjen, dette må vi huske å terpe litt på.
Halsen var helt grei, men han legger seg ned og halser. Vi trener på dette innimellom, håper det kommer seg etterhvert. Hoppet var i dag feilfritt! Kjempefint det, kanskje treningen har fungert? Fikk iallefall ikke korrigert noe i dag. Så var det tungapporten. Var veldig spent på denne siden han har sluppet den to ganger i konkurranse og vi i dag har kjørt alt som om det skulle vært konkurranse. Men, den var kjempefin den også. Da fikk han endelig belønningen sin for første gang i dagens lydighet. Fikk altså ikke korrigert slik jeg hadde håpet, men jeg fikk gitt ham en for ham uventet belønning, så håper han husker det til konkurransen. Alt i alt var han kjempeflink i dag, går han sånn på konkurransen burde vi klare opprykket.