Lydighet, feltsøk og bading

I formiddag hadde vi en miniøkt med lydighet rett nede på en plen i gata. Bestemte meg før jeg gikk ut for to øvelser som jeg ville trene på, i dag var det fri ved fot og kryp. Begynte med krypen og Cane var superivrig, så han krøp rett og slett fra meg. *ler* Det er egentlig bare bra, for denne øvelsen har jeg klart å gjøre kjedelig for Cane så den er nesten helt ødelagt. Derfor har vi begynt nesten helt på nytt, og iveren er allerede på vei tilbake. Trente mest på teknikken, for han har en tendens til å hoppekrype på en måte, vanskelig å forklare, så jeg prøver å få frem den jevne krypen. Fikk belønnet mye bra. Tok også et par-tre høyresvinger og fikk belønnet to gode her.
I fri ved foten fokuserer vi fortsatt på at han ikke skal klenge, jeg fatter ikke hvor denne klengingen plutselig kom fra, og helt sykt så lang tid det tar å bli kvitt den igjen til tross for at han aldri har fått/får belønning for det. Fikk belønnet flere ganger i dag hvor han på en måte tenkte seg litt om og rettet seg opp selv, så noe tankevirksomhet var der i totthodet i dag, håper han snart får tilbake den fine fri ved foten vi engang hadde.
Utrolig effektiv miniøkt dette, vi brukte vel bare rundt 5 minutter og det ble utrolig bra. Tror vi skal prøve å få til noen sånne økter fremover, jeg tror det kan ha positiv effekt på tempo og iver i øvelsene.

Senere i kveld ble det så fint vær, så da var det for gale å sitte inne. Planen var egentlig bare å reise og la Cane svømme litt, men så ble jeg litt inspirert på veien så da kjørte vi til Sviland og trente bittelitt med det samme. Tråkket ut et lite felt, var vel omtrent 30 m bredt og 15 meter dypt. Jeg hadde bestemt meg for å trene på små gjenstander av diverse materialer, så da var ikke størrelsen på feltet det viktige. Fant noe skrot i bilen min som jeg la ut: To små pappbiter, en klikker med sånn rull-ut-snor, en penn, en smørpakke (sånn mini som de har på hoteller og i kantiner) og den sigarettennerdingsen som hører hjemme i bilen. Med andre ord litt forskjellig, både papir, plast og metall og den største gjenstanden var den ene pappbiten på 5×5 cm. Hadde ingen påvirkning i dag.
Kort fortalt så gikk dette helt enormt bra, han hadde et nydelig søk og slo fantastisk på gjenstandene og plukket dem en etter en. Avleveringene var kjempefine bortsett fra på den ene pappbiten, den hang på en måte bare fast i tunga når han hadde kommet inn på plass, så han fikk ikke belønning på den før han holdt den skikkelig. *ler* Avleveringene på de andre tingene var som sagt helt super. Han fant også 5 av gjenstandene på 2-3 minutter, men jeg så at han løp over pennen uten å slå på den, så jeg tror det var lite fert av den med tanke på hvor bra han slo på alle de andre tingene. Satte han fra meg så han ikke så meg, så gikk jeg ut og klemte pennen i hånden og la den ned på samme sted igjen. Så tok jeg med meg Cane og sendte han på nytt, da slo han kjempefint på pennen og plukket den og avleverte helt nydelig. Flinkeste, flinkeste, fiiiineste totten min. <3

Etterpå gikk vi altså og badet, tok opp litt film innimellom, men for å få litt trening av det måtte jeg legge fra meg kameraet mesteparten av tiden og konsentrere meg om kasting og leking. Hadde nok uansett ikke vært interessant med en uendelig lang badefilm.

Bare kos

I dag har vi bare kost oss i finværet og latt hundene svømme og kose seg, ble noen bilder i løpet av turen så her kommer et par av de.

Fine Cane venter på frisbeen sin

Dollysnuppa

Dolly koser seg i sola

Fineste badenymfen min har en tvungen pause i gresset

Badebadebade, frisbeefrisbeefrisbee - 2 av de beste tingene i verden synes Cane

To fornøyde hunder på vei hjem

Følg min blogg med bloglovin

Sykkeltur med nogo attåt

Hadde egentlig store planer om å trene lydighet i dag også, men den planen gikk litt i vasken. Skulle levere bilen på verksted og hadde ingen til å hjelpe meg med den saken, så det ble til at jeg måtte ta med sykkelen og da tok jeg like gjerne med Cane også så tok vi sykkelturen sammen hjem igjen. Cane har blitt ganske flink til å løpe pent ved siden av sykkelen, men han har sine fantastiske øyeblikk. Sånn som nå da vi var i godt driv i en slakk sving og han plutselig bråstanser for å drite midt i veien. Jeg tryna så lang jeg var, utrolig for en styrke det er i en sånn liten kropp som bare MÅ drite. *ler* Han stoppa både sykkelen og meg. *fnise* Kan le av det nå, men da jeg lå der i asfalten må jeg innrømme at irritasjonen var høy.
Det skulle jo bare mangle at den ene dagen jeg faktisk måtte ut med sykkelen var den dagen regnet høljet ned, vi så vel ut som drukna rotter begge to da vi kom hjem. Greit nok at det er vår, men jeg synes ikke det var sååå sinnsykt varmt liksom. Jaja, nå har jeg kommet inn og fått skiftet klær, de jeg hadde på renner av seg på badet (ja, det renner av de, såpass regnet det). Visste ikke hvor langt vi syklet, så plottet det inn på gulesider og der sto det faktisk 1,2 mil. Så vi har faktisk vært kjempespreke i dag!

Bilder fra bading i går og i dag

Har skrevet så lange blogger i det siste, at i dag nøyer jeg meg med å si at Cane har fått svømt en god del og gått en fin tur i skogen. Tok noen bilder i kveldssolen i går og på formiddagen i dag, her er et lite utvalg:

Fra i dag:

Fysisk fostring

I dag har vi fått trimmet kroppen litt, eller dvs Cane fikk trimmet kroppen litt. Ofte har vi nok litt lett for å trene rundering eller spor når vi har sjangsen, i stedet for å trene rent fysisk, så i dag bestemte vi oss for å gjøre noe med det. Vi gikk litt tur først i ca. en time for kosen sin del, været var helt fantastisk, og det er SÅ deilig å endelig kunne gå ute i bare genseren igjen. Etterpå dro vi til et vann og lot hundene svømme. Bernt kastet pinner i tre kvarter til Cane, med bare et par bittesmå pauser, siste gangen Cane kom inn sto han bare og dirret. Effektiv trening det der, kanskje spesielt for hunder som Cane – han svømmer fort og gir alt i hvert eneste fraspark.
Etter en bitteliten pause igjen skulle vi egentlig til å gå, men da fikk jeg øye på en brattbratt skråning som jeg tenkte vi kunne utnytte litt. Fikk Bernt til å gå opp på toppen av skråningen (tror faktisk Bernt kjente det i beina allerede etter å ha fortet seg opp skråningen, og han er ikke dårlig trent), så skulle jeg stå nede og holde igjen Cane også skulle vi sende ham opp og ned. For å gjøre det litt kjekkere for Cane sendte jeg med Bernt en solid pinne, Cane er ikke så nøye på hva det er man leker med så lenge man kan ha drakamp med det. Han er enkel sånn, heldigvis.
Fyrte opp Cane og fikk han til å løpe opp til Bernt. Den gutten gjør veldig lite halvhjertet, og frasparkene var ganske kraftige oppover. Sendte han sånn opp og ned i 7-8 minutter, på slutten gikk det saktere og saktere oppover. Han ga fortsatt alt han hadde, men etter 1 times hard trening begynte han nok å bli litt sur i bakbeina. *flir* Ideelt skulle vi nok hatt noen økter til med litt pause i mellom, men vi måtte komme oss hjem og få i oss noe mat, så det ble med den ene økten. Tror det er en av de veldig få gangene i Canes liv at jeg har sett han gå med så korte steg, var nok mye melkesyre ute og gikk der ja. *ler*

Kondistrening

Siden Kira nå er lappet sammen igjen (les gårdagens blogg), er det jo kun turer i bånd som står på plakaten for henne de neste 14-20 dagene. Dessverre blir det jo litt begrenset hva man får til i bånd, men jeg har kommet frem til at sykkelturer hvor hundene går i trav så og si hele veien antagelivis ikke kan skade, for det er jo de samme bevegelsene hun gjør hvis jeg GÅR med henne. Siden Kira ikke er i verdens beste form og Cane ikke har vært med på mer enn tre-fire små sykkelturer, fant jeg ut at det greit å ikke ta en veldig lang tur i dag. Ble vel rundt 5 km bare, men en fin start synes jeg. Tror det ble ganske passe for Kira.
Har funnet ut at det går an å sykle rundt et vann som er 8 km rundt, må bare finne ut hvordan vi kommer oss dit herfra uten bil. Det hadde jo vært en fin lengde etterhvert som Cane blir vant med å sykle og Kira kommer i bedre form.
Er vel og bra med intervalltrening, men hundene trenger også denne typen kondis. Mener å ha lært i gymmen at en kombinasjon av anaerob og aerob trening er bra.
Nå i kveld koser de seg med en bunt frosne kyllinghalser som de har fått på deling for kosen sin skyld. Kira synes visst sånne harde frosne greier bare er tull, men hun lærer vel at det går an det og.

Komplikasjoner…

Jess, endelig var dagen kommet for å ta stingene til Kira. Kom ned til dyrlegen som tok en titt på såret og mente det så veldig bra ut. Null betennelser og veldig tørt og fint, så hun tok ut stingene. Jeg kjørte rett derfra til Sviland for at hun skulle få løpe litt av seg nå som hun har blirr begrenset en stund.
Gikk en liten luftetur så både hun og Cane fikk varme opp før jeg fant fram en ball og startet kondistreningen. Det å kaste ball kan være ganske effektivt, iallefall når man har to hunder, for da får de konkurranse fra hverandre. Og disse to sparer ikke på kruttet for å si det sånn. Da Kira var sliten, og det ble hun ganske fort selvsagt, kastet jeg ballen inn i et lite område med noe buskas og trær og tuer og litt sånn for at de skulle få søke etter den. En-mot-en feltsøk om en vil. Fungerte veldig bra, er tydelig at Kira er trent litt i dette, hun jobbet kjempebra. Det var stort sett Cane som fant ballen, han har alltid hatt et talent for feltsøk, men så er han nok en del mer trent enn Kira også.
Etterpå var det en ny runde med full fart og ballkasting på det åpne området. Kira var kjempesliten når vi var ferdige, mens Cane var litt sånn – hæ? Var det alt?. Det vil nok jevne seg ut når Kira kommer i form igjen.
Luftet og gikk de ned etterpå, har tenkt å prøve å bli litt flinkere med opp- og nedtrapping.

Da vi kom hjem igjen skulle jeg bare sjekke såret til Kira for sikkerhets skyld, selv om dyrlegen sa at alt så veldig bra ut. Og hva så jeg? Jo, såret var så og si helt åpent igjen! Heiv meg rett på telefonen og fikk beskjed om å komme inn med en gang. Verken jeg eller dyrlegen har sett noe sånt før, jeg har jo hatt fuglehunder som ble sydd med jevne mellomrom. Denne gangen måtte dyrlegen skjære vekk noe av sårkantene, og Kira fikk denne gangen dobbeltsøm. Både sånn tråd inni såret som forsvinner av seg selv pluss at hun tråklet det ganske godt igjen utenpå også. Denne gangen skal stingene få sitte i minst 14 dager, helst 20. Så det blir nye drøye to uker med kun båndturer på Kira. Stakkars jente. Heldigvis er hun veldig grei likevel, ligger på plassen sin og vil bare kose.

Strandtur

I dag skulle vi egentlig på IPO-trening, men etter å ha ventet i en evighet på at treningen skulle komme i gang etter at været var helt forferdelig på morgen og formiddag, valgte vi å bare reise til stranden og trene dem litt fysisk i stedet. Det var bare Vigdelstranden som var ‘ledig’, alle de andre strendene var kjåkfulle av folk. Tok bittelitt film med Marthe sitt kamera i dag:

Intervalltrening

I dag kom Extra og Marthe for å bo med oss en stund, det blir nok en kjempekjekk tid fremover med MYE hundetrening. Kjempekjekt å ha dere her, jenter.  Siden de kom litt utpå ettermiddagen og det tok litt tid å få på plass ting osv, ble det ikke noe mental trening for hundene i dag. I stedet tok vi dem med på stranden der vi var sist og tok nye runder med intervalltrening. Marthe er en djevel på å kaste frisbee, og hundene løper som galninger etter den, så det utnytter vi grovt. Vi fant oss en høyde som hundene måtte springe opp og ned, og det er tungt for de må løpe i sand hele veien. Det er pangstart og full fart opp, så et lite søk etter frisbeen og roligere løping ned til oss, også en ny pangstart. Kjempegod trening for de. Cane er jo, som jeg skrev i gårdagens blogg, i eleeendig form akkurat nå etter en litt vel rolig periode nå. Han ble kjempesliten. Vi hadde først en økt, så gikk vi et stykke bortover stranden, vi er jo bortskjemt med uendelig lange strender her på Jæren. Så var det en ny runde med intervaller, litt gåing også en til runde med intervaller. Tre harde økter ble det for dem, tror de begge var ganske slitne fysisk i går da vi kom hjem.

Intervalltrening

Tusen takk for alle kommentarer til årsoppsummeringsbloggen vår, det er koselig å se at det er noen som følger med oss. Håper 2009 byr på like mange oppturer med den fantastiske belgertotten min.

I dag har vi vært på stranden med Bernt og Dolly. For å få litt mer fysisk trening enn bare tur og herjing la vi inn litt intervalltrening. Bernt stilte seg opp på en svær haug mens jeg sto et stykke nede på stranden med fiskekaker. Dolly må ha litt ekstra motivasjon for å løpe fra sin kjæreste matfar, derfor fiskekakene. Cane satte imidlertid også veldig pris på godbitene og han sprang som en gal i mellom oss. Dolly fikk løpt seg ganske sliten, intervalltrening er utrolig bra for de og når de ikke er så vant med det blir de fort slitne. Iallefall når de er 10 år gamle, jeg synes hun holdt kjempebra jeg til å være en 10 år gammel schäfer. Cane ble selvsagt ikke like trøtt, han er jo bare en unghund, men det var kjempegod trening for han også, og jeg vet at intervalltrening tar på en helt annen måte enn annen trening. Dessuten løp jo Cane tilsvarende mye fortere enn Dolly og fikk flere repetisjoner, og på den måten ble det også knalltrening for ham som heller ikke er vant til så mye slik trening.
På stranden møtte vi også på en liten gjeng andre hunder, og Cane fant seg en Riesenschnauzer som han likte veldig godt. Schnauzeren virket som en utrolig trivelig hund, synd jeg ikke stoppet å prate med dem og fant ut hvem det var.

I dag har jeg også kikket litt gjennom terminlister og jeg har endelig fått datoene på de Oliver Neubrandt kursene som klubben skal ha nå i år, så da har vi foreløpig meldt oss på to kurser. Har også meldt oss på funksjonsanalyse i mars, da har Cane nettopp blitt gammel nok. Det blir spennende.

Arkivbilder

Kondisjonstrening

Var i skikkelig dårlig form i dag, så det ble ikke noe særlig mental trening på hundene. I stedet fikk de seg en tur på stranden med innlagt intervalltrening. Marthe kastet frisbee opp i noen bratte, tunge skråninger så hundene akselererte opp bakkene og løp roligere ned igjen. Sånn type trening skulle Cane fått mye mer av, det er alt for sjelden vi gjør slike ting. Vi holdt på ganske lenge, og Cane hadde to hvilepauser hvor han lå rett ut i sanden og pustet tungt. Man kunne faktisk kjenne musklene dirre. Da vi begynte å gå de ned, var begge belgertottene kjempeslitne og Cane luntet til og med bak meg et lite stykke.

Da vi hadde gått de ned og skulle til bilen igjen, traff vi noen folk med en løs schäferhann. Vi kalte jo selvsagt inn våre hunder, men de andre hundeeierne gjorde ikke mine til å ta hensyn i det hele tatt. Schäferen kom bort til Cane og begynte å buste seg og så ut som han hadde tenkt å fly på ham når som helst. Tror iallefall den hunden kan være glad for at min ikke er hannhundaggressiv, for hadde han vært det hadde schäferen ligget tynt an sånn som den tøffet seg. Marthe tok den i halsbåndet og leide den opp til eierne som i sin tur ble kjempesure på oss fordi de måtte jo ha rett til å ha hundene løse når det ikke var båndtvang. Vi forsøkte å si at selv om det ikke er båndtvang så skal man ha kontroll på hundene. Det var de selvsagt totalt uenige i, var det ikke båndtvang så var det fritt frem. Jeg prøvde å forklare at de visste jo ikke at våre hunder var snille med andre hunder, men da svarte de bare at vi måtte skyte hundene våre hvis det var tilfelle. Hallo… Det er takket være sånne folk at oss hundeeiere blir uglesett uansett hvor vi går.