IPO-kurs med Oliver Neubrand

I helgen deltok vi på IPO-kurs (C-arbeid) med Oliver Neubrand. Jeg likte kurset kjempegodt og synes Oliver er flink til å finne metoder som passer den enkelte hund, der hvor mange kanskje har lett for å kjøre nøyaktig samme opplegg på alle hunder. Han hadde løsninger på alle problemene som de mer drevne hundene hadde, og han gjorde en kjempejobb med unghundene.

Orker ikke gå så veldig i detalj, både fordi jeg husker så dårlig og fordi jeg ikke er så inne i det selv at det er så lett å forklare.
Men i hovedsak kom Oliver frem til at Cane skal kjøres i byttedrift, for det er da bittene blir best og han konsentrerer seg mest om å bite riktig. Vi trente en del på den måten at Cane sitter ved siden av meg, figuranten kommer inn og Cane skal sitte helt rolig til figuranten løfter armen. Så var det slipp og det samme igjen. Dette fungerte veldig bra på Cane og Oliver mente at Cane bet stort sett fullt og hardt når han konsentrerte seg om å gjøre det riktig. Cane fikk også prøve seg noen ganger på avverging av fluktforsøk, og dette gikk også bra.
Ellers var det liksom innhopp i armen i forskjellige scenarioer, og Cane biter som sagt for det meste fullt og hardt nok, og Oliver mente at vi snart kunne sette det inn i programmet. Altså trene slik det skal se ut på prøven. Jeg fikk iallefall ny inspirasjon til å trene mer IPO, og nå var jo klubbens figuranter med på kurset, så de vet jo også hvor vi skal fortsette. Kjempekjekt med kurs, anbefales virkelig.

Jeg lånte kameraet til Marthe og tok noen bilder, og hun tok bilder av meg og Cane. Var litt vanskelige lysforhold inne i hallen, så alle bildene ble ikke like bra. Bildene ligger her.

IPO-trening

IPO-treningen i dag gikk sånn passe bra, Cane var ikke riktig så gira denne gangen som sist gang, og han lot seg forstyrre bittelitt av noen som rigget til et skjul rett ved siden av oss og startet trening der. Jeg synes jo det var litt unødvendig av de som gjorde det siden hunden min er helt fersk på dette, når man er helt ferske er det jo greit med minst mulig forstyrrelser. Det som hadde forbedret seg enormt til  i dag i forhold til sist gang var at Cane i dag siktet før han tok sats mot puta, der hvor det sist ble mye spretting. Det var jeg veldig fornøyd med. Det som var mindre bra var at bittene ikke var like bra i dag, han bet ikke fullt hver gang slik han gjorde forrige gang. Jeg knotet jo selvsagt som vanlig, jeg må bli mye flinkere til å holde ham igjen så figuranten vet hvor han har hunden hele tiden. Jeg holder av og til ikke hardt nok i lina så den sklir litt i hendene mine, her er det bare å trene opp gripestyrken. Vi var heldige i dag fordi Marthe hadde med seg videokamera og fikk filmet seansen. Det var litt mørkt så det ble ikke verdens beste opptak, men man får nå litt inntrykk av hva vi gjorde.

Etter at vi var ferdige med treningen gikk vi oss en liten tur på Sviland på 6-7 km, blir jo lite trening på hver hund når det er så mange hunder på treningene, så da er det greit at de får løpt litt i tillegg.

IPO-trening

I dag har vi vært på Sviland for å trene IPO. Det var egentlig ikke trening i dag pga uværet, men jeg og en til var heldig og fikk litt på våre hunder da de er helt i startfasen.
Aller først trente vi en del lydighet. Fortsatte i dag med innkalling med stå, og nå ser det ut til at vi har kommet et lite skritt videre, selv om vi har et stykke igjen. Han bråstopper på kun håndbevegelse også på nokså god avstand, så jeg må se om vi bare skal beholde tegnet eller om vi skal legge om til kommando. Det ble også en del repetisjoner med bare ren innkalling med innsitt foran. Vi trente også noe fri ved fot som var kjempebra. Vi fokuserte litt på vending til høyre med holdt, her kommer han litt fort fordi vi har fokusert en del på vendinger, men han retter seg fort inn så vi skal bare trene litt mer på dette. Ellers er det som sagt veldig bra. Vi tok også en del repetisjoner på stigen, og i dag var den feilfri! Han har tydeligvis skjønt dette med at man skal tråkke på det nederste hinderet også. Kjempefornøyd med det. Vi prøvde oss også på apportering over møne. Jeg hadde ikke annet enn en ball, men han apporterer det meste så det gikk greit. I starten måtte han ha bittelitt hjelp for å skjønne at han skulle hoppe over mønet på tilbakeveien også, men vi fikk avsluttet med et par fine der han faktisk også kom nesten helt korrekt i innsitt foran også. Tok også en test på hopp med sitt, vi har jo hatt litt problemer med sitten på andre siden i det siste, han har stoppet i en stilling som er midt mellom ligg og sitt. I dag satt han seg kjempepent så jeg avsluttet med å belønne den sitten, også tok vi ikke mer på det. Prøvde bittelitt på fremadsending, men det var bare totalt mislykket, så lot det være. Begynner å bli litt stresset med denne fremadsendingen siden jeg ikke aner hvordan jeg skal gjøre det. Den kan faktisk være det som gjør at vi ikke blir startklare til klasse B når vårsesongen begynner.

Vi var som sagt også heldige og fikk oss en økt på figurant med bitepute. Cane er veldig veldig gira på den puta og halser som en gud. Det han må trenes på er rett og slett å sikte seg inn før han hopper, for han hopper og spretter litt i villelse til tider, men tror at med Cane vil dette komme etterhvert. Når han sikter ordentlig biter han fullt, men jevnt over kunne han bitt hardere. Siden han er to år gammel har han også litt uvaner i form av at han bytter på bittet når det ikke er drag i puta lenger. Men det tror jeg kommer seg, han ble alt litt bedre i dag når jeg ble vist hvordan jeg kan jobbe i ro-fasen. Jeg knota enormt mye i dag, løste ut hurtigkoblingen på lina flere ganger så jeg måtte låne meg en annen line, og det å håndtere hunden i ro-fasen er også veldig uvant så jeg trenger en del trening der. Konklusjonen er, som figuranten også sa, han har det i seg og vil veldig gjerne så vi må bare få orden på føreren (!), det at han må sikte litt hvor han hopper og biter og få vekk den kjeksingen som er når han er i ro-fasen. Når puta holdes igjen, eller han har vunnet den og vi tar disse seiersrundene holder han den helt rolig. Så det er visst håp for totten, bare eieren klarer å henge med.

Arkivbilder fra tidligere IPO-trening

Spor, lydighet og C-arbeid

Reiste opp til Sviland litt tidlig i dag for å få lagt og gått et spor før det ble mørkt. Bestemte meg for å gjøre sporet litt morsomt, så han fikk litt av hvert i dag. Sporet startet i skogen med et oppsøk på ca. 15 meter opp en skråning. Deretter gikk det ut av skogen og over en grusvei til et område med gress og mye kvist før sporet fortsatte et stykke midt på en grusvei. Derfra gikk det inn i skog noen meter også over et steingjerde for så å fortsette noen meter til på en annen grusvei. Fra denne grusveien gikk det ut på ei mark, sånn mark man gjerne går IPO-spor på, her var det en hel gjeng vinkler også gikk sporet videre ut på en ny grusvei hvor også slutten lå. ca. 1100 skritt og et uvisst antall vinkler. Oppsøket i dag gikk ganske bra, og han tok også rett vei. Sporet fortsatte bra helt til vi kom til første ‘grusvei-strekk’, her trengte han litt tid på å skjønne at det ikke bare gikk rett over veien. Han har jo alltid lært at når sporet kommet til en vei så går det rett over til andre siden, og vi har ikke trent så mange ganger på grusvei før heller. Men han fant fint ut av det og fikk med seg pinnen jeg hadde lagt ut der. Han tok også vinkelen av grusveien fint og fortsatte veldig bra. Fant frem over steingjerdet og ned skråningen til den neste grusveien. Her gikk det kjempebra faktisk. På marka var han faktisk litt sliten i hodet sitt av alle utfordringene, så det var et strekk der han ikke gikk så veldig bra, her mistet han også en pinne. Da vi kom ut på den siste grusveien ble det fryktelig vanskelig, og han brukte en del tid på å finne ut hvor sporet gitt. Her var det overtråkk både av folk og hest, så skjønner at det ikke var lett. Han fikk den tiden han trengte, så plutselig ramlet poletten inn, og han gikk nydelig frem til siste pinne som han også plukket. Så selv om det ble vanskelig fikk vi avsluttet med en liten aha-opplevelse for totten, og størsteparten av sporet var bra og det var absolutt ingenting å si på innsatsvilje.

Litt senere trente vi litt lydighet. Fri ved foten var ok i dag, men vi har fokusert så mye på vendinger og vi må ikke glemme resten. Så nå må jeg huske å belønne litt for lange strekker også. Krypen i dag var superbra, det har hjulpet å gi godbiter. Vi trente også tungapport (4kg), og den er bare kjempebra. Han galopperer ut, har et fint opptak og galopperer inn igjen. Det er ikke mange hunder som galopperer inn med tungapporten, så den skal vi virkelig passe på å beholde. Innkomstene er kjempefine. Tok også en gang på stigen, han har virkelig skjønt at det å gå rolig over og ta et trinn av gangen er den smarteste måten å ta stige på, og han roet faktisk enda mer ned på vei ned av stigen og passet på å få med seg alle trinnene helt selv. Så det var knallbra og vi lot det være med den ene repetisjonen.

Vi har også vært på IPO-banen i dag for første gang på veldig lenge. Hadde jo egentlig bestemt meg for å gi blanke i hele IPO’en og byttet dermed alle innsittene i sommer før debuten i NBF. Foreløpig vil jeg se hvordan han fungerer i C-arbeidet før jeg bestemmer meg for noe som helst. Det er tydelig at totten har hatt godt av å bli mer voksen med tanke på C-arbeidet, for i dag var det helt andre boller enn sist vi var der. Vi begynte bare med fille i dag, helt fra scratch med andre ord, men det var en som virkelig ville ha den filla. Halsen kom med en gang og han beit seg fast og knurret til figuranten som bare det. Det var tydelig at dette var kjekke greier, og filla – den skulle Cane ha. Nå skal vi ta juleferie, så det blir nok mest sannsynlig ikke mer IPO-trening før på nyåret, men det var kjekt å se så gira Cane var i dag at vi kommer nok til å fortsette og se hvordan det utvikler seg.

IPO-trening og søskentreff

Hadde egentlig ikke tenkt å kjøre noen steder med den før nevnte bilen, bremser er jo veldig godt å ha når man er ute og kjører.. Men, det var så lenge siden sist vi hadde vært på IPO-trening at jeg tok sjansen. Heldigvis er det ikke langt, og man behøver jo ikke kjøre fortere enn høyst nødvendig.

Da vi kom fram traff jeg Steffen (kennel Belgerulven) som har Canes søster Kira (Nanduhria’s Carnen). Så da fikk jeg en liten update på hvordan det gikk med henne. De hørtes nokså like ut i personlighet, de to valpene.
Etter at vi hadde bablet litt, gikk vi i en liten skog så valpene kunne få hilse på hverandre. Kira var bittebitteliten i forhold til Cane, det var jo litt morsomt å se. Hun var også litt ulik i kropp og hode, i tillegg til at hun hadde mindre pels. Hadde neppe gjettet at de var søsken, selv de hadde litt av det samme uttrykket i ansiktet.
Det var veldig kjekt å få hilse på Kira, det syntes Cane også. De løp rundt i skogen og lekte ‘sisten’, moro å se hvor godt og likt de lekte med hverandre. Prøvde å ta noen bilder, men det var altfor lite lys i skogen for linsa mi, så det var egentlig nokså dødfødt. Veldig synd, hadde vært kult og hatt bilder av de to sammen, men forhåpentligvis treffer vi Kira flere ganger.

Økten med figuranten i dag gikk vel greit. Han er ivrig og vil frem når jeg holder lina som sitter i selen, men bittet var ikke helt som det burde vært. Han bet ikke fullt hele tiden og ikke riktig så hardt som han gjorde i går med meg. Nå har vi jo nettopp fått til dette med pute, så regner med det kommer snart også med figurant – han pleier jo henge litt etter på sånne ting når man skal ha ham til å gjøre det med fremmede. I dag var det også en helt ny figurant som han ikke har hilst på før, men det må han jo bare bli vant med.
Det som var bra i dag var at figuranten fikk frem halsen nokså lett på Cane, så siste gangen Cane skulle få vinne filla, fikk figuranten belønnet en nokså jevn hals. Det var vi fornøyde med. Var også veldig fornøyd med figuranten, han leste Cane utrolig bra og ble passiv og aktiv og belønnet på akkurat de rette stedene! Etterpå snakket vi littegranne om Cane, og på fem minutter hadde han fått en inntrykk av Cane som til dels var veldig riktig, det synes jeg er godt gjort. Det eneste han nevnte var at man måtte være forsiktig med belgerne i den alderen for de hadde lett for å bli skremt, mens jeg mente at med Cane kunne han godt vært litt mindre forsiktig. Bagateller uansett, det viktigste var at han hadde kjempegod timing og at han fikk frem halsen hos Cane uten å overdrive ‘påvirkningen’ eller hva jeg skal si. Så selv om Cane ikke var på sitt beste med tanke på bittet, er jeg fornøyd med dagens trening.

Bitetrening

Bremsene foran på bilen har vært slitte ganske lenge, men i dag sa de vel egentlig takk for seg.. Kjørte bak en bil som bremset nokså brått, og da blir det jo gjerne til at man bremser brått selv også. Det gikk jo greit det, men plutselig smalt det i bremsene. Da jeg skulle kjøre videre, kom jeg meg nesten ikke av flekken.. Da hadde det altså skjedd et eller annet med bremsene som gjorde at klossen lå inntil skiva selv om jeg slapp pedalen. Så der står jeg som en gamling og ruser bilen som bare det, bare for å komme meg ‘løs’. Det hørtes nok ganske lurt ut for de som eventuelt hørte på kjøringen min, det var jo tross alt kø og jeg måtte stoppe ofte..

Logisk nok så turte jeg ikke kjøre noen steder i dag, så da ble det ikke noen runderingstrening på oss. Det er altfor langt å gå, og buss går det ikke til dit treningen er.
I stedet tok vi oss noen runder med ‘bitetrening’ her hjemme. Begynte først med skinnfilla, Cane har alltid klart å bite bedre i den enn i putene jeg kjøpte. Det så veldig bra ut, og han er veldig ivrig på å få tak i filla. Han er faktisk utrolig mye mer ‘intens’ i leken enn han noen gang har vært. Jeg har lekt veldig mye med skinnfiller o.l. helt fra han var bitteliten, men det er svært tydelig at runderingstreningen har hatt mye å si for leken hans. Han var jo temmelig heftig i leken og jeg måtte virkelig passe fingerene mine, noe jeg ikke har måttet på mange måneder. For å ta litt tak i det med en gang – jeg liker ikke hunder som bommer på biteleken – ble jeg passiv og tok vekk filla når han bommet. Han tar det veldig greit, det var sånn vi fikk det vekk da vi først begynte med bitingen så han kjenner det godt igjen.

Siden det gikk så utrolig greit tok jeg en økt med bitepute også. Tidligere har han ikke hatt bra bitt på puta i det hele tatt, det nærmeste han har kommet var vel på siste IPO-treningen. Det var ikke bra da heller, men bedre enn han har gjort før. Interessen er til stede for puta, men bittet har alltid vært løst og langt i fra fullt. I tillegg har han alltid pleid å bytte grep mye, og det har ikke vært noen motstand omtrent hvis jeg har dratt puta i fra ham.
Nå var det helt andre boller… Han gikk rett på med fullt bitt og slapp søren meg ikke samme hva!!  Jeg fikk helt bakoversveis!! Kunne riste, slenge ham rundt og løfte ham rett opp mens han hang i puta – knallbra! Har jo alltid kunnet gjort det med skinnfiller og tauknuter osv, men at han nå har et godt bitt også i puta er en kjempestor forbedring!

Han begynner generelt å komme litt opp i aktivitetsnivå og han er mer gira på ting enn han var før. Tidligere har jeg vært redd for at han skulle være for ‘treig’ i forhold til det jeg hadde sett for meg, men han har kommet seg ganske mye på det området i det siste, og godt er det. I ettertid er det jo bare greit, han har så langt vært en fantastisk behagelig valp, og nå som han begynner å bli gammel nok til å trene litt ser det ut til at ‘villdyret har våknet’ littegranne – og ingenting er bedre!

Det går så det suser!

I dag var det IPO-trening igjen. En hel uke siden sist, så det var på tide. Vi leker jo mye med bitepølser og puter hjemme, men det er ikke helt det samme. Jeg tror nok uansett at all runderingstreningen hjelper godt på dette med leking med figuranter, så det er vel ingen krise at vi en gang innimellom ikke kommer oss på IPO-treningen.

Anyway. Begynte med littegranne lydighet i dag. Lenge siden sist vi har trent noe særlig lydighet siden Cane har vært helt på en snurr og fullstendig ukonsentrert når jeg har bedt om hans oppmerksomhet. I dag var han på nett, så da trente vi littegranne fri ved fot, hals også trente vi litt på å ligge rolig over littegranne tid med forstyrrelser. Fri ved foten var veldig fin, måtte selvsagt belønne hyppigere – x antall bjeffende schäfere og konger og baller i lufta + barn er ganske mye forstyrrelser for Cane, så jeg var veldig fornøyd med det han gjorde her i dag. Halsen var kjempebra, dette er jo en øvelse han liker veldig godt så det er vanligvis ikke så vanskelig å få ham til å halse. Vi pleier ofte å avslutte med hals nettopp pga det. Ba ham legge seg og gikk noen skritt fra ham, dro dessverre denne littegranne langt så måtte gi ny kommando når han satte seg opp. Lot ham ligge littegranne til også belønnet jeg. Avsluttet med litt hals og fri ved fot før han fikk en pause i bilen.

‘Figurantarbeidet’ gikk også i dag kjempebra! Han er veldig ivrig og hopper og går på selv om det strammer godt i selen, noe han ikke gjorde i det hele tatt for bare et par treninger siden. Begynte med biteskinnet, men gikk etterhvert over til biteputa. Det var suksess og han bet ganske godt i puta. Har brukt litt lite pute (men mye bitepølse) hjemme fordi jeg ikke føler han får tak i den og da blir han litt lei, men dette var ei godt brukt pute så den var sikkert litt lettere å bite i enn de helt nye vi har hjemme. Får bare bruke Varja til å myke dem litt opp slik at det blir littegranne enklere for Cane.  Totten vant puta og ble som vanlig kjempestolt av seg selv, og halen var høyt oppe da vi løp mot bilen med fangsten. På veien tråkket han i et tau som var festet i puta, og dermed mistet han den. Tok tak i selen og dro han med meg videre i håp om at han kanskje skulle være mer ivrig neste gang. Det hjalp iallefall der og da for han hadde ikke noe lyst til å gå uten puta, så han halte og dro det han klarte for å komme seg tilbake til puta. Bare fint det, så kanskje han passer bedre på den neste gang.  
Veldig fornøyd med all treningen i dag.

Jippi, gjennombrudd!

I dag var det tid for en ny runde på banen. Som jeg har fortalt tidligere er Cane veldig opptatt av alt annet enn figurant på banen. Nyklipt gress som ligger i små lunsjpakker på bakken er for eksempel mye kulere enn et biteskinn – enda vi har lekt med biteskinn siden han var 8 uker gammel. Hvis jeg ikke tar feil har han hatt biteskinn siden han kom ut av valpekassen hos oppdretter også. Det er vel egentlig aldri noe problem for meg å få ham i lek, problemet ligger altså i at han ikke er interessert nok i figuranten foreløpig.
Slik har det altså vært frem til i dag! For hvem var det som faktisk dro i selen for å komme seg ned på banen? Jo, det var vår alles kjære Ferdinand det! Og hvem var det som hoppet og spratt alt han kunne for å få biteskinnet? Han arbeidet virkelig for å få tak i det, og på et tidspunkt tror jeg faktisk at figuranten fikk litt kjeft?! Hvem stakk av med Ferdinanden min og ga meg en IPO-hund i stedet??
Det jeg har gjort siden sist er å ha på ham sele og binde ham i rekkverket her hjemme og fått ham til å glemme dette med at det ikke er lov til å dra i seler (det med å ikke dra i seler har han lært seg helt selv, raringen) med å erte med biteskinnet. Det har fungert greit, tydeligvis. Ved å gjøre dette betyr heller ikke selen lenger at vi skal gå spor, jeg skal kjøpe en annen type sele til dette, evt bruke halsbånd. Disse enkle grepene har hjulpet utrolig mye. I tillegg er jeg sikker på at all runderingstreningen hjelper utrolig mye for lek med figuranter, og at det vil vise igjen i IPO-treningen.
Utrolig fornøyd med dagens økt, til og med figuranten + et par andre måtte kommentere forbedringene og nå begynte det å ligne noe mente de, det er jo fint å høre.

Mandag gjorde vi ikke noen verdens ting så vidt jeg kan huske. Tirsdag hadde vi en lang flott tur i marka i nydelig vær med Ingvild og Knott, tusen takk for turen jenter!

Flinke gutter drar ikke i selen..

Vi fant veien ned til banen i dag også, så jo sist gang at vi trenger den treningen vi kan få.  Begynte med littegranne lydighetstrening, eller det vil si vi prøvde iallefall å trene littegranne lydighet. Cane har som regel alltid vært ganske flink til å kosentrere seg om matmor når hun ønsker kontakt, men i det siste har konsentrasjonen vært lik null. Han er jo veldig liten, så stresser ikke noe særlig med det, vil ikke kreve noe så han blir lei allerede som 6 måneder gammel. Avsluttet med hals, det er en øvelse han er særdeles glad i, også prøvde vi oss på fremadsending igjen -dette er også en øvelse han synes er utrolig morsom. Grei fart ut, men nå har han funnet ut at musematta skal apporteres, så der har vi noe å jobbe med.

Leking med figurant gikk vel kanskje litt bedre i dag enn sist gang.. eller gjorde det egentlig det? Han trengte litt mindre overtalelse for å leke med figuranten, og var ikke så oppsatt på å spore i dag. Likevel var det liksom litt kulere å spise gress enn å leke med biteskinnet. Det er jo litt konstigt, for biteskinnet har vi holdt på MYE med. Når han endelig fant ut at han kunne nedverdige seg til å leke med figurantmannen, var han egentlig ganske ivrig. Iallefall en liten stund. Når figuranten skal få ham i gang, lager han bevegelser i filla mens jeg holder Cane igjen. Det skal gjøre at gutten skal bli skikkelig ivrig på å få tak i filla, og de fleste hunder vil begynne å hoppe og dra i selen for å komme seg frem til filla. Men Cane, også kalt Ferdinand, har ALDRI i hele sitt liv syntes noe om å dra i verken halsbånd eller sele. Kjempefint det, har aldri måttet lære ham å gå i bånd, det var medfødt hos Cane. Men det er jo en schvææær ulempe i en sånn situasjon som vi var i nå. For så snart det ble litt motstand i selen, avsluttet han leken. Flinke gutter gjør nemlig ikke sånne ting som å dra i seler!
Cane fikk viljen sin og fikk være løs i leken med figuranten, da kom han seg riktig nok betraktelig og klarte å vinne filla med fullt bitt slik at vi fikk den med oss helt tilbake til bilen.

Etterpå fikk jeg tips om å rett og slett binde ham i et tre eller noe og få ham til å jobbe mot meg på samme måte som han skal jobbe mot figuranten. Så nå skal jeg altså lære ham at det faktisk er kult å dra i selen, håper ikke han finner ut at det gjelder på tur i halsbånd også.  Et godt tips er det jo, for ellers blir det vanskelig å komme noen vei videre når det gjelder å bygge opp dette med at han skal ha skikkelig lyst på filla/puta/armen, så det tipset skal vi følge opp.

Canes første gruppe C trening

I dag bestemte jeg meg for å reise ned på banen og høre om figuranten kunne ta en liten økt med ham. Det ville han veldig gjerne, så da satte vi oss opp på lista. Da det ble vår tur, tok jeg på Cane selen som vi har brukt til spor, det er flaut å si det, men det er den eneste selen han har. Tenkte egentlig å vente til han ble litt større før jeg kjøpte hetssele, for de er litt dyre, og det er litt dumt å kjøpe en som han vokser ut av med en gang. Den selen jeg har, har vi kun brukt til spor tidligere, og den har blitt et signal for Cane om at vi skal gå spor. Dette medfører at med en gang han ser selen, setter han nesa rett i bakken og begynner å lete etter sporstart. Hvilket egentlig er en bra ting, bortsett fra når man står på banen og vil at han skal jobbe frem mot figuranten…
Der går Cane med nesa låst i bakken og snuser for harde livet, mens figuranten gjør sitt aller beste for å få oppmerksomheten hans. I tillegg begynner noen å snakke om at snusing er dempende atferd, som igjen fører til at jeg står der og forklarer så godt jeg kan om at den selen til nå har betydd kun en ting for Cane, og at han i tillegg er fryktelig glad i å gå spor..
Etterhvert fikk Cane heldigvis en forståelse av at det ikke ble noe spor i dag, og etter å ha kikket dumt på meg et par ganger og lurt på hva dette var slags tull, fikk jeg filla for å få ham i lek. Stort sett alltid når jeg forsøker å starte lek, er han helt med. Så jeg lekte med ham litt, også overtok figuranten filla og lekte videre. Helt på slutten fikk vel også figuranten dratt ham i gang med litt lek uten at jeg var et mellomledd, Cane fikk vinne filla også løp vi til bilen med gevinsten. Cane er veldig veldig fokusert på meg, så det må vi virkelig jobbe med. I visse situasjoner er det en bra ting, men slett ikke alltid.

IPO-”trening” og tur med Knott

Jada, da var det endelig søndag og jeg hadde planlagt i flere dager at vi skulle dra til Schäferhundklubbens treningsområde og delta på IPO-treningen. Pakket Varja og Cane i bilen og kjørte de 10 minuttene det tok å komme seg til treningen.
Da jeg kom opp dit hadde de allerede startet med litt lydighetstrening, men de skulle straks i gang med litt figurantarbeid. Satte opp meg og Varja på ei liste de alltid skriver opp før treningen begynner med hvem som skal utpå og når. Dette er første gang Varja har fått vært med, tanken var egentlig bare å se om hun kunne passe til C-arbeidet da hun har mye jakt og kamp. Vi fikk på sele og langline og gikk utpå med godt mot. Figuranten brukte ei gammel t-skjorte knytt i ei line, t-skjorta skulle gjøre det enkelt for Varja de første gangene – hun skulle få skikkelig godt tak. Det hele så veldig lovende ut, Varja var veldig interessert i ‘byttet’ og dro og hoppet i sela for å få tak i den – i ca. 10 sekunder… Da datt hun helt ut, sto og glante mot skauen som var rett ved og hørte på alle pipipene som kvitret så pent i trærne.. Vi gjorde noen nye forsøk hvorpå jeg fikk klar beskjed om at denne hunden neppe kom til å bli noe særlig god i denne grenen – noe jeg selvsagt sa meg totalt enig i. Så det var både begynnelsen og slutten på Varjas IPO-karriere.
Satte Varja i bilen igjen og tok ut Cane. Han fikk hilse på masse forskjellige mennesker og en valp og en voksen og utrolig godlynt schäfer. Etter å ha hilst litt på de som var der, belønnet jeg litt for at han gikk pent på lineføring og sitt mens de holdt på å trene på banen ved siden av med både halsing og mer til – altså en del forstyrrelser for en så liten kar som Cane. Han var veldig flink, passet på å belønne oftere enn hva vi gjør til vanlig og det funket kjempebra.
Etter at begge hundene ble satt i bilen igjen og treningen begynte å gå mot slutten, fikk jeg snakket med en del av de som hadde holdt på en stund og fisket etter tips og måter å legge et grunnlag på. Sa også at jeg var interessert i å bli vist hvordan man trener spor på riktig måte, så da ble vi enige om at jeg skulle hive meg med på neste sportrening. Alt i alt fikk jeg masse ut av treningen, selv om det kanskje ikke ble så kult for hundene – spesielt Varja.  Hun og Petrus trente apport på ettermiddagen som plaster på såret.

Senere på ettermiddagen kom Ingvild, Vegard og Knott på besøk, også gikk vi en kjempeflott liten tur i marka rett borti her. Fant på noe skikkelig lurt for at Willis skulle få litt trening, han får jo ingenting ut av en vanlig tur i bånd – iallefall ingen fysisk trening. Tok på ham trekkselen og line også fikk han gå å dra så mye han ville hele veien. Holdt godt i mot slik at han måtte bruke litt kraft for å komme seg frem. Han dro faktisk ganske godt store deler av veien, så det fungerte ganske greit. Det er nok noe vi må gjøre flere ganger.. *føle seg smart*  Han fikk også være løs litt (under ‘vær-her’-kommando) da vi tok en pause ved et vann ca. halvvegs på turen.
Knott og Cane lekte som vanlig som noen galninger, ganske greit for oss at de sliter hverandre ut. Tok en del bilder, synes en del av dem ble uvanlig uklare, men det er nå så. Her kommer de likevel.

Willis får ikke være i fred for de to små hårdottene..

Cane begynner å blir svæær..

Willis graver litt og Cane følger nøye med på hvordan de stora gutta gjør det…

Fineste totten til mor det.. Han er forresten ikke så høy bak som det ser ut, han står i nedoverbakke.

Cane legger seg i vannet for å kjøle seg ned (det var varmt!) – og Willis lurer på hva i all verden Cane styrer med..

Fine Willis til mor – dog han ser litt bekymret ut her

Willis aner fred og ingen fare når han blir bakholdsangrepet av Knott..

Knottis er skjønn!

Finingen min