Rundering, spor og lydighet

Jeg hadde skrevet masse her, men det ble slettet og nå GIDDER jeg ikke skrive alt på nytt. Vi har trent masse i dag, Cane har fått rundere ca 500 meter, det var litt tull her og der (mest min egen feil), men han gjorde jobben og han fant begge figurantene jeg hadde lagt ut (Marthe og Synne).

Ellers får filmene tale for seg selv. Er ikke fornøyd med lydigheten i det hele tatt, både jeg og hunden var ordentlig ukonsentrert. Cane jobba derimot bra i sporet til tross for at det var stiv kuling ute på jordene…

Lydighetstrening x 2

Vi startet dagen med å reise til Sviland klokken 14.00 for å få tatt litt bilder og film mens vi trente lydighet. Vi gikk først på et jorde for å prøve å ta oppstillingsbilder av disse fantastisk flotte belgerne våre, men det var enklere sagt enn gjort.. Vi kom aldri lenger enn til Cane, og det beste resultatet fikk vi da vi tok av båndet og lot ham fikse resten selv. Han kunne selvsagt stått finere, spesielt når det gjelder bakbena, men synes han er så fiiin at jeg legger det ut likevel:

Når vi hadde prøvd litt med Cane hadde Extra sprunget så mye at hun var kjempeskitten, så vi lot de heller leke og tok noen lekebilder:

Etter at de hadde fått løpt av seg, trente vi en del lydighet på banen ved klubbhytta. Vi har nettopp byttet innsitt igjen, tilbake til RIK-innsitten foran så det var hovedfokus i apporttreningen i dag. Har også nettopp begynt såvidt med apport over hinder og møne, så det trente vi også en del. Han måtte ha dobbeltkommando første gang over hinderet da han holdt på å løpe forbi på tilbakeveien, men han tok kommandoen og svingte seg over hinderet istedet. Andre gangen gjorde han det helt rett, men hadde såpass stor fart at han kræsjet i meg. Det er notis til meg selv om jeg kan godt kan stå litt lenger unna hinderet så han får tatt skikkelig sats, RIK-hinderet er jo noe høyere enn i NBF.
Møne har vi vel prøvd på en trening tidligere, så her måtte han ha littegranne starthjelp. Han skjønte det imidlertid etterhvert, men også her kan fører være litt mer behjelpelig med å kaste apporten litt lengre, for jeg ser på filmen at når han kommer ned av møne så hender det han lander etter apporten slik at han må snu seg for å ta den. Da ser det ut som opptaket er dårlig, så her må mor bare trene kastearmen sin.

Film fra lydighetstrening:

 

Prøvde meg også på noe helt nytt i dag, rundering på IPO-skjul.. Tenkte bare å teste ut en gang for å se hva Cane gjorde så vi satte opp to skjul også sto Marthe i det siste i tilfelle det mot all formodning skulle gå bra. Sendte Cane på første skjulet, og han løp rett bort til det, snuste litt før han sprang rundt det akkurat slik de skal gjøre. Da lagde Marthe masse holoi så han fikk belønning i det andre skjulet. Dette gjentok vi noen ganger i to økter, og han fikk faktisk en ganske god forståelse både for at han skulle rundere det første skjulet og at belønningen var å finne i det siste skjuler. Har nesten også lagt på kommando, ‘telt’.

Da vi var ferdige var klokken 16.3o så da var det bare full fart hjem, spise middag og fore hundene før vi satte nesa mot Sviland atter en gang. På Sviland trente vi enda mer lydighet. Vi fortsatte med innkalling med stå, og denne ser ut til å kunne bli bra, testet i dag på 50 meter og fant ut at jeg måtte korte ned til ca. 40 meter en stund før jeg igjen prøver på lengre avstand. Foreløpig blander jeg litt tegn og kommando, fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal satse på til slutt. Vi trente også masse på fremadsending, brukte line i dag for å dempe farten med gruppa, belønningen lå i form av en kong et stykke etter gruppa. Det kan fungere, men det må enormt mye repetisjoner til tror jeg før vi ser mye fremskritt. Stigen tok vi en del på, i dag tøyset han litt igjen med å hoppe over det siste hinderet, men etter noen repetisjoner husket han plutselig på hva han gjorde feil så fikk belønnet noen helt riktige. Trente også en del på tungapport med fokus på innsitt og at han skal holde den skikkelig og helt til jeg sier takk. Jeg er redd han skal miste den på tærne, den er jo 4 kilo, så dette er viktig viktig. Trente også metallapport og var litt teit og tok for mange repetisjoner, han synes ikke metallen er så sinnsykt kul, så det ble litt tull og vi hadde oss en liten fight før han igjen tok noen kjempebra repetisjoner. Huske på å ikke ta den for ofte, for da demper jeg farten på apport generelt.

IPO-trening

I dag har vi vært på Sviland for å trene IPO. Det var egentlig ikke trening i dag pga uværet, men jeg og en til var heldig og fikk litt på våre hunder da de er helt i startfasen.
Aller først trente vi en del lydighet. Fortsatte i dag med innkalling med stå, og nå ser det ut til at vi har kommet et lite skritt videre, selv om vi har et stykke igjen. Han bråstopper på kun håndbevegelse også på nokså god avstand, så jeg må se om vi bare skal beholde tegnet eller om vi skal legge om til kommando. Det ble også en del repetisjoner med bare ren innkalling med innsitt foran. Vi trente også noe fri ved fot som var kjempebra. Vi fokuserte litt på vending til høyre med holdt, her kommer han litt fort fordi vi har fokusert en del på vendinger, men han retter seg fort inn så vi skal bare trene litt mer på dette. Ellers er det som sagt veldig bra. Vi tok også en del repetisjoner på stigen, og i dag var den feilfri! Han har tydeligvis skjønt dette med at man skal tråkke på det nederste hinderet også. Kjempefornøyd med det. Vi prøvde oss også på apportering over møne. Jeg hadde ikke annet enn en ball, men han apporterer det meste så det gikk greit. I starten måtte han ha bittelitt hjelp for å skjønne at han skulle hoppe over mønet på tilbakeveien også, men vi fikk avsluttet med et par fine der han faktisk også kom nesten helt korrekt i innsitt foran også. Tok også en test på hopp med sitt, vi har jo hatt litt problemer med sitten på andre siden i det siste, han har stoppet i en stilling som er midt mellom ligg og sitt. I dag satt han seg kjempepent så jeg avsluttet med å belønne den sitten, også tok vi ikke mer på det. Prøvde bittelitt på fremadsending, men det var bare totalt mislykket, så lot det være. Begynner å bli litt stresset med denne fremadsendingen siden jeg ikke aner hvordan jeg skal gjøre det. Den kan faktisk være det som gjør at vi ikke blir startklare til klasse B når vårsesongen begynner.

Vi var som sagt også heldige og fikk oss en økt på figurant med bitepute. Cane er veldig veldig gira på den puta og halser som en gud. Det han må trenes på er rett og slett å sikte seg inn før han hopper, for han hopper og spretter litt i villelse til tider, men tror at med Cane vil dette komme etterhvert. Når han sikter ordentlig biter han fullt, men jevnt over kunne han bitt hardere. Siden han er to år gammel har han også litt uvaner i form av at han bytter på bittet når det ikke er drag i puta lenger. Men det tror jeg kommer seg, han ble alt litt bedre i dag når jeg ble vist hvordan jeg kan jobbe i ro-fasen. Jeg knota enormt mye i dag, løste ut hurtigkoblingen på lina flere ganger så jeg måtte låne meg en annen line, og det å håndtere hunden i ro-fasen er også veldig uvant så jeg trenger en del trening der. Konklusjonen er, som figuranten også sa, han har det i seg og vil veldig gjerne så vi må bare få orden på føreren (!), det at han må sikte litt hvor han hopper og biter og få vekk den kjeksingen som er når han er i ro-fasen. Når puta holdes igjen, eller han har vunnet den og vi tar disse seiersrundene holder han den helt rolig. Så det er visst håp for totten, bare eieren klarer å henge med.

Arkivbilder fra tidligere IPO-trening

Rundering

Litt dårlig med bloggoppdateringen denne uken, bloggelysten kommer og går, denne uken har den mest gått..? Anyway, vi har trent veldig mye lydighet i det siste, det er jo stort sett lydigheten vi mangler for å være klare for start i B. Det er iallefall den vi mangler desidert mest på. Vi har kommet litt ordentlig i gang med innkalling med stå, og har trent mye på dette. Dette er en øvelse jeg tror kommer til å ta enormt lang tid på å få bra, for Cane synes fart er det beste i verden, det å stoppe er bare for teitinger. Men vi trener stå i alle former nå for tiden, stå under marsj, stå mens jeg rygger bakover, stå fra sitt og dekk osv. Så håper vi poletten faller inn etterhvert. Det er nok bare repetisjon, repetisjon og atter repetisjon som er tingen her. Tror ikke vi skal begynne å blande inn dekken før ståen er tryggere, og vi behøver jo heller ikke dekken før i klasse A.
Vi har trent en del på apporten, nå med innsitt foran igjen i og med at vi har tatt opp IPOen. Det blir spennende å se om vi får dette til, vi er nok et stykke unna enda med å ekstingvere hele momentet med å komme inn i utgangsstilling med apporten. Vi har trent mest med treapport siden vi nå ikke trener på selve apporten, men på innkomsten. Vi har dog også trent litt på tungapporten for å holde den ved like. Her er farten inn ikke så stor som med de små, lette treapportene så dermed er det enklere å få ham inn foran.
Vi har også trent mye på stigen, og det kommer seg, nå virker det som han har skjønt dette med å ikke hoppe over siste trinn, dette var 100% korrekt på siste trening. Dog hoppet han over tredje trinnet på vei opp (!) så nå er det også i fokus. Vi har hatt noen repetisjoner hvor alt satt, så jeg tror vi skal få dette til å bli en bra øvelse, noe vi uansett må fordi det stort sett er en sikker tier for de fleste vi skal konkurrere mot.
Vi har selvsagt trent mye fri ved fot, her er det mye bra, men må pirke litt innimellom da jeg synes han kan trekke litt for langt fram. Vendingene, som vi har fokusert mye på, har blitt mye bedre. Vi har trent hopp og hopp med apport, jeg tror jeg må ha en helt annen kommando for hoppapport for at han ikke skal blande. Jeg kan jo ikke ha det i NBF’en at han vimser rundt på andre siden av hinderet i leting etter apporten. :p Så her må jeg tenke ut noe.
Ellers har vi sikkert trent mye mer, men kommer ikke på alt akkurat nå.

I dag var det tid for brukstrening igjen, og etter å ha hatt laaang ‘ferie’ fra helgetreninger både med reise, jul og sykdom, var det godt å være på plass igjen. Cane fikk to økter med rundering. Første økten plasserte jeg ut 4 figuranter på et strekk på drøyt 450 meter. De tre første fikk beskjed om å leke med ham inn til midtaksen og den siste fikk beskjed om at han skulle melde. Det fungerte veldig bra, men det er svært tydelig at både jeg og Cane er heeelt ute av form. Jeg sendte til tider som ei ku, og Cane følte han måtte ha en drikkepause allerede etter kort tid. Bortsett fra det, var det egentlig veldig bra, tror jeg sendte på nytt på et slag da jeg synes han hadde litt lite fremdrift. Ellers går han fint ut og langt frem, og meldingen på siste figurant var helt flott.

Andre økten kjørte jeg ren motivasjon med funn på begge sider hele veien og rett i lek. Vi runderte tvers gjennom skogen, ca. 600 meter og etterpå var Cane gåen. Han er i så utrolig dårlig form nå etter å bare ha tuslet tur og trent lydighet i flere uker. Er ikke så ofte han er fysisk sliten, men dette var altså en av de gangene. Men denne økten var sinnsykt bra, han gikk så snorrett ut som man kan få det på alle bortsett fra ett slag og fremdriften er stort sett upåklagelig. Er utrolig fornøyd med ham i dag.

Etter runderingen gikk vi oss en grei tur sammen med Bernt og Dolly, på slutten av turen trente jeg bittelitt på fremadsending og innkalling med stå. Stå’ene hans var veldig bra nå, men jeg har jo dobbeltkommando (både tegn og kommando) foreløpig.

Mer rundering og mer lydighet..

Prøvde noe helt nytt i dag. Nemlig å rundere tomt i ei helt ukjent løype. Cane har rundert lite tomt og bare et par ganger prøvd andre løyper, så var litt spent på det. Bortsett fra et par slag hvor jeg sendte på nytt, gikk han utrolig bra og hadde noen ordentlig fine slag med goood framdrift. Bernt løp ut og ble ‘hare’, Cane sprang litt for fort til at Bernt kom seg helt på plass. Det er bare kjekt, Berntharer er utrolig morsomme synes Cane, og slaget han tok før han fikk belønningen på motsatt side var utrolig bra! Det var ikke en veldig lang rundering, men vi avsluttet på topp og håper at han lærer at dype slag med god framdrift er tingen.

Etterpå var det ned på gressbanen og ha en siste økt før ferdselsprøven. Belønnet mye og ofte og kjørte noen kontroller på sitt under marsj og kommanderte dekk fra holdt og tok innkallingen. Har med overlegg trent lite eller ingenting dekk under marsj, han er rimelig sikker på den og selv om han av og til ikke har den raskeste dekken legger han seg bortimot 100% av gangene.

Dolly fikk og noe av det samme, mye belønning i tillegg til trening på sitt under marsj siden det også er hennes minst sikre øvelse. Det så ganske bra ut i dag, men tror både jeg og Bernt bestemte oss for at vi skulle ’safe’ med dobbelkommando på denne øvelsen. Bedre med trekk for dobbelkommando enn 50% eller i verste fall null.

Rundering og lydighet

Siden min kjæreste søteste lille belgertott for tiden er veldig understimulert, vi har bare gått turer og trent litt lydighet, så var det på tide med en ordentlig treningsøkt i dag. Var en hel masse folk på Sviland, så da var vi så heldig å få oss to runderinger. Begynte med tomt i dag siden han var litt snurrelipip i hodet sitt, han får alltid brukt seg skikkelig på disse tomme runderingene siden han ikke har gjort det så ofte. Det begynte utrolig bra, han gikk knallflotte slag med god fremdrift. Så fikk vi litt ‘problemer’ på et slag hvor han gikk ut, bakover og kom inn på samme plass som han gikk ut. En gang var han til og med på vei mot en bekk for å bade den lille sniken. Fikk imidlertid et ok slag her og så vi kunne rundere videre. Neste slag måtte jeg også sende et par ganger på, men han rettet seg inn her og. Etter det gikk det igjen veldig bra og han hadde igjen noen virkelig flotte slag. Bernt løp ut på venstre side da jeg sendte til høyre, så da fikk han et par funn på venstre side. Det var nok godt for motivasjonen og han avsluttet nydelig etter omtrent 500 meter med noen kjempeslag.

Økt nummer to var system med funn hele tiden. Hadde kontakt med figurantene over samband og dirigerte dem på litt forskjellige steder, noen ganger rett ut og andre ganger ut og fram med tanke på at han skal bli enda flinkere på å gå godt framover når han ikke finner noe rett ut. Han går stort sett rett ut, så det er framdriften han trenger mest trening på. Det gikk helt supert, nydelige slag og i det hele tatt en knallbra økt. Det var kun èn ting å sette fingeren på og det var en eneste passering hvor han er halvannen-to meter til venstre for meg, jeg vil at han skal søke helt inn til meg for da er det lettere for meg å styre hvor han skal gå ut. Tok ham inn og sendte på nytt, og etter det passerte han mye finere. Resten av økten var rett og slett feilfri.

Litt senere trente vi ferdselsprøvelydighet på gressbanen ved hytta. Dolly var først ut, og det så veldig bra ut. Bernt belønnet ofte og ga mye av seg selv, og Dolly synes jo lineføring og ellers mye av lydigheten er det morsomste i verden. De trente også en del på sitt under marsj, dette er ikke Dollys mest sikre øvelse, men hun kommer seg fra trening til trening og i dag fikk Bernt belønnet mange pene og raske sitter.

Trente mye det samme på Cane, lineføring og fri ved fot med masse vendinger, gangartskifter osv. Vi har trent ferdselsprøvelydigheten i sin helhet et par dager og lineføringen/fri ved foten der tror jeg Cane begynte å bli drittlei av. Fikk opp litt intensiteten i dag igjen med å hele tiden gjøre nye sprell slik at han ble nødt til å følge med. På banen var det satt opp et stativ med apporter, og det syntes Cane var veeeldig interessant, så her har vi virkelig noe å trene på mot fremtidige NBF-konkurranser. Det er litt greit og, Cane har gått fra å virkelig mislike apporten til å ville hente den frivillig på ganske kort tid, det gjør meg litt fornøyd med meg selv som hundetrener selv om vi ikke ønsker sånne frivillige apporter i konkurranse.
Sitt under marsj måtte jeg gjøre litt enklere for ham i dag, så jeg hadde sånne halvstopper ved kommando. Da lyktes han oftere og ble litt mer sikker på hva jeg ville. Han var nok litt trøtt, han har ikke fått så mye trening i det siste så da tok runderingen litt mer på enn vanlig.

Ellers gikk vi bare et par småturer, Dolly fikk også gå litt alene. Siden den før nevnte belgertotten har vært noe understimulert den siste tiden tror jeg Dolly syntes det var en befrielse å slippe herjingen hans litt.

Trening mot ferdselsprøve

Ble plutselig uten datamaskin en stund, så det har vært lite oppdatering her, jeg som var inne i den gode rutinen og alt. Det morsomste var at det viste seg at ingenting var galt, det var nok å bare ta ut batteriet og sette det inn igjen så fungerte den plutselig som normalt igjen. Elektronikk altså..

Ellers bestemte jeg meg vel for en liten stund siden, ca. 2 uker faktisk, at jeg skulle stille på ferdselsprøve i helgen som kommer. I den sammenheng kom jeg på for to dager siden at det kanskje hadde vært lurt å trene litt, iallefall på lydigheten som jeg vet kommer?? Begynte med det for to dager siden, og har vel ikke akkurat de største forventningene.. Man må bestå første del, altså lydighetsdelen, med 70% for å i det hele tatt få ta ferdselsdelen. Men vi trener og gjør så godt vi kan iallefall, det er jo ingenting i veien for å ta den på nytt hvis vi får for lite poeng i lydigheten denne gang.
Nå har også Bernt bestemt seg for å stille med Dolly, en rask gjennomgang av lydighetsøvelsene (også for to dager siden..) så fant han vel ut at det eneste han manglet var sitt under marsj. Nå er det hele TO (2) påmeldte til ferdselsprøve i helgen, og det er altså meg og Bernt.. Med det får vi en ny utfordring, for Cane skal ligge en halv evighet i dekk mens Bernt og Dolly går lydigheten. Disse to er jo Cane sine all time favoritter og treningen viser at det nok kan bli vanskelig for totten å bli liggende den tiden det kreves… I tillegg kan han rett og slett ikke sitt under marsj, han forveksler med stå og dekk som vi trente en del av før debuten i spor tidligere i måneden.

I dag trente vi hele lydighetsprogrammet, det er jo ikke så stort. Lineføringen og fri ved foten føltes ikke spesielt bra, har trent noen dager uten spesielt mye belønning fordi jeg måtte lære meg hvor jeg skulle gå. På ferdselsprøven blir man ikke kommandert, man må selv huske alt av vendinger, gangartskifter osv. Sitt under marsj har han litt stor feilprosent på, men håper at de neste to dagene kan hjelpe en del på. Vi har denne uken tatt èn repetisjon med dekk under marsj og det var i dag, vi trener nok ikke mer på dette før konkurransen siden han stort sett fikser den øvelsen og jeg vil helst ikke trene så mye dekk og sitt under marsj om hverandre riktig enda. Innkallingen fra dekk er kjempebra, han gir virkelig gass. Her får vi sikkert litt trekk pga manglende innkomst foran, men det får heller være, har nettopp kutta den ut og orker ikke begynne å mase med det bare pga en ferdselsprøve. Tok også flere enkeltdekker mens Bernt og Dolly trente, og det så bedre ut i dag enn i går. I går var han totalt håpløs, men det var egentlig fører også med alle sine dumme signaler så der får vi skjerpe oss begge to. Belønnet ofte i dag og kun med godbit slik at det skal være positivt og avslappende å ligge rolig. Fikk også Tore, bror til Bernt, til å fyre av noen skudd mens han lå i dekk. Han snudde oppmerksomt på hodet mot lyden, men virket absolutt null berørt av skuddene, det var egentlig som forventet.

Dolly har og trent det samme programmet med ekstra fokus på sitt under marsj som egentlig er det eneste hun ikke er helt sikker på. De hadde mange fine sitter i dag, så det ser ikke helt håpløst ut.

Vårt første grusspor!

Det ble noen småspor på meg og Cane. I det siste har vi jo kun gått (for Cane) lange spor, og for å variere og holde oppe motivasjonen kjørte vi i dag flere korte spor i stedet for et langt.

Det første sporet gikk ganske bra, han gikk fint og plukket begge pinnene som var lagt i sporet.

På andre sporet prøvde vi noe nytt som en sped begynnelse på sporoppsøk. Sendte ham på sporet på tvers av det, et par meter i fra. Han ble litt usikker og snuste rundt en stund, men bestemte seg til slutt for å følge sporet han fant og faktisk riktig vei og. Det skulle ikke mye til å rote med det belgerhodet, så han gikk litt unøyaktig den første biten. Pinner nummer èn lå oppå en litt større tue, her gikk han rundt i stedet for over og mistet dermed sin aller første pinne etter at han tok poenget med pinner. Vi skal legge gjenstandene på litt sånne steder i fremtiden så han lærer seg at han må være enda mer nøyaktig, en eller annen gang kommer han nok til å få med seg en sånn plassert gjenstand. Sporet gikk over en liten bekk også i en 90 graders vinkel som han gikk ganske fint. Han gikk også veldig bra siste delen av sporet og fant den siste pinnen. Vi tok en liten pause etter dette sporet så han fikk bade og drikke i bekken, han blir ganske fort varm nå i disse dager hvor solen steker og det sikkert er 20-og-noen-grader i skyggen.

Siste sporet startet i skogen og han begynte veldig bra. Det fortsatte opp mot en grusvei, men det gikk jo ikke an at sporet gikk ut av skogen mente Cane så han snudde rett inn i skogen igjen. Det så ikke ut som han tenkte på det engang, han bare tok helomvending helt automatisk.  Han fant fort ut at han ikke var på sporet, og begynte å sirkle det inn. Han kom på sporet igjen og fortsatte opp på grusveien, “det går nok tvers over til andre siden” tenkte nok den lille belgertotten i det han nesten halte matmor overende i sin søken. Det var ikke noe spor på andre siden av veien, og nå tok det en stund før han forstod dette her – sporet lå nemlig midt på grusveien. Gikk noen skritt etter sporet og trakk ut til siden, så noen skritt til etter sporet også til andre siden. Dette var vanskelige greier, og det var jo helt unaturlig at sporet skulle gå midt på en vei?? Hva var dette slags skogsspor?? Etter en pause og litt vimsing var det som om han plutselig skjønte tegninga, og han gikk faktisk bra det siste stykket. Kjempeflaks for oss hadde noen eller noe tatt pinnen som lå på grusveien, og han fikk dermed ingen belønning. Egentlig fortsatte sporet ut i skogen igjen, men jeg og Bernt ble enige om at det ville være lurt å avslutte på grusen så jeg og Cane gjemte oss mens Bernt la ut litt mer spor på veien og en ny gjenstand. Da Cane ble satt på sporet igjen nå var det ingen tvil om at han hadde skjønt noe iallefall, han gikk nydelig det lille stykket og kom rett på pinnen, som forøvrig lå slik at han ikke kunne se den. Jeg hadde hakeslepp og til og med Bernt sa han gikk pent (det er sterkt sagt når det kommer fra Bernt.. ). Kjempefornøyd med gutten min i dag!

Dolly har også gått spor i dag, men jeg vimset rundt og knipset bilder så jeg aner i grunnen ikke hvordan det gikk.

Litt senere dro vi ned til klubbhytta og trente litt på apporten, lekte oss litt og Cane fikk bade litt i ei elv som går nedenfor banen.

Bilder fra i dag:

Deilig med denne årstiden når mannfolkene, eller iallefall den eneste jeg kikker på kaster klærne og går halvnakne rundt på hundetreningen..  Bernt og Dolly på vei mot sporet sitt.

Badekulpen som hundene pleier å avkjøle seg i etter runderingene

Deler av runderingsløypa vi pleier å trene i

Cane på vei inn med apporten

Fin innsitt

Flink gutt!

Deilig med litt avkjøling!

Lydighetstrening m/film

Skulle egentlig trene litt rundering i dag, men siden hele bruksgruppa har bestemt seg for å miste pifften og komme leeenge etter at treningen egentlig skulle ha startet og det faktisk har rukket å bli mørkt ble det bare lydighet i dag. Greit det, vi trenger å trene på det også, men hadde håpet å få trent mest mulig rundering før kveldsmørket gjør det vanskelig.

Vi trente stort sett på fri ved fot i dag, og siden jeg egentlig er alt for lat til å blogge og det faktisk ikke er all verden å skrive om, legger jeg heller ut en film av oss fra treningen. Jeg er ikke vant til å bli filmet, så jeg går jo som ei ku – men Cane gjør iallefall et hederlig forsøk.

Download:

Begynnende apporttrening

Hadde egentlig ikke tenkt å trene i dag, for jeg hadde lyst til å få skikk på hjemmesida mi en gang for alle. Det endte med at jeg fikk litt skikk på hjemmesida, og heller begynte så vidt å klikke inn å bite i apporten.  

Canutten har aldri sett en apportbukk før, såvidt jeg vet, så vi begynte helt på scratch. Nå er ikke Cane veldig vant til shaping eller klikker heller (jeg bruker vanligvis bra! eller dyyyktiiig! i stedet for klikkeren) så først måtte jeg ta noen klikk og bare gi godbit så jeg skulle være sikker på at han husket klikkeren. Da han kikket etter godbiten når jeg klikket, tok jeg frem apportbukken.
Holdt den først foran ham og tenkte at jeg skulle belønne for at han viste interesse for den, men han kom meg litt i forkjøpet og satte tenna på rett plass med en gang.  Helt fint det da, fikk belønnet for at han beit riktig mangemange ganger før jeg dristet meg til å legge den på gulvet. Han skjønte ikke den helt, men jeg ville ikke hjelpe ham – planen var å shape det inn for jeg føler de husker/kan ting bedre som har blitt shapet inn enn ting jeg har vist dem. Det tok laaaaaang tid og man kunne nesten se hjernecellene hans virre rundt i hodet, han ble faktisk så psykisk sliten av det lille der at han måtte pese litt. Gjett om vi skal gjøre dette oftere (shaping vha klikker).
Til slutt kom han nå på at det var apportbukken vi holdt på med og gikk bort og bet i kula. Det fikk han ikke belønning for faktisk, var nok kanskje litt streng men jeg har tro på å aldri belønne for det for jeg vil ikke ha det problemet senere. Da fikk han litt hjelp, jeg flyttet litt på apportbukken for å få fokus over på den igjen. Det gikk enda lengre tid men så kom han igjen på at det var apportbukken vi trente med nå, og gikk bort til den og bet på helt riktig plass. Så da fikk jeg belønnet den. Etterpå ventet jeg en stund til (mye venting i klikkertreningens verden altså!) og da gikk han faktisk bort og løftet den pent opp og vendte seg mot meg. Kjempebra! Fikk selvsagt en god belønning for dette. Tenkte jeg skulle få belønnet en til, så begynte ventingen igjen. Denne gangen tok det bare et sekund før han var ved apportbukken igjen, og denne gangen løftet han den opp og bærte den mot meg helt til jeg klikket! Flinkisen.  

Nå er det ikke sikkert dette egentlig er riktig framgangsmåte, fordi jeg begynner midt i øvelsen. Men poenget mitt med å gjøre det på denne måten er at jeg vil han skal ha en forståelse for at apportbukken er hele poenget før vi begynner holdt fast-trening. Så da tar vi sikkert en økt eller to til med dette før vi begynner å baklengskjede apporteringen.

Lydighetstrening

Kjente egentlig ikke at jeg gadd gjøre noe i det hele tatt i dag, men etter å ha surfet litt rundt på diverse hundeforum og lest noen blogger kjente jeg inspirasjonen komme over med på kveldingen.
Tok oss et par små økter med litt lydighetstrening, med fokus på å utføre momentene med litt fart i. Tidligere har jeg bare belønnet at han har gjort ting riktig, men det nytter ikke å bare gjøre det riktig når det utføres med samme fart som jeg ser for en sankt bernhard hadde klart å gjøre det - ikke når man er belger iallefall.

Begynte å trene på stå under marsj i dag. Jeg har vel trent litt på stå tidligere og han kan vel stort sett den kommandoen, så tenkte vi kunne prøve oss på noe nytt. Kommanderte først stå også gikk jeg noen skritt frem og tilbake til ham igjen, han sto fint da jeg gikk fra, men han har litt lyst til å sette seg når jeg kommer tilbake. Dette ble bedre etter noen repetisjoner. Vi gikk ikke skrittet videre i dag, synes det er greit at den delen av øvelsen blir bra før vi går videre.

Vi trente mye sitt-dekk-sitt i dag med vekt altså på rask utførelse. Han begynte jo som vanlig med å legge seg saaaaakte ned og når albuene er nesten nedi så går det eeeeeeenda saktere… Har jo belønnet mye med leke når vi har trent lydighet før, så han har nok litt mye forventning til belønningen – for ørene er spisset og han har full fokus, det ser ut som han sklir sakte ned mens han venter på det kule som skal komme. Dermed valgte jeg å belønne med godbiter i dag og i siste økten i dag gikk dette kjempeflott. Nå er det bare opp til meg å være litt ‘streng’ med hva jeg belønner, og kun belønne de raske dekkene og oppsittene.

Vi trente også litt på fri ved fot med vendinger, men dette tror jeg vi skal droppe en stund for jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal få ham til å skjønne at han må vende på ‘stumpen’ sin også kan jeg ikke nok om hvordan dette skal se ut.. Ja, det burde jeg vite, men tror jeg må komme meg på noen lydighetskonkurranser og se for jeg synes ikke IPO-folka er pirkete nok når det gjelder fri ved foten – jeg vil at det skal se pent ut.  Uansett blir det nok en del lydighetstrening med bruksgruppa etterhvert som kveldene blir mørkere og det ikke er lyst nok til å trene rundering i skogen på ettermiddagstid. Så da får jeg sikkert noen tips der.

Avsluttet siste økt med hals siden Cane synes dette er knallgøy. Har blitt litt påpasselig med å trene hals til slutt når jeg driver med nyinnlæring av andre ting for ellers blir det til at Cane tilbyr hals så snart han er det minste usikker på hva han skal gjøre. Når han kan ting, kan jeg fint trene hals midt i mellom andre øvelser, men dette gjelder altså i nyinnlæring. Trente hals med tanke på IPO, så fokuserte på at han skulle sitte rett foran meg med øyekontakt og ha en jevn og fin hals. Den er veldig bra nå synes jeg, så nå skal vi trene videre på dette med fokus på at han skal sitte lenger og lenger mellom belønningene slik han vil måtte gjøre i en IPO-konkurranse.

Det går så det suser!

I dag var det IPO-trening igjen. En hel uke siden sist, så det var på tide. Vi leker jo mye med bitepølser og puter hjemme, men det er ikke helt det samme. Jeg tror nok uansett at all runderingstreningen hjelper godt på dette med leking med figuranter, så det er vel ingen krise at vi en gang innimellom ikke kommer oss på IPO-treningen.

Anyway. Begynte med littegranne lydighet i dag. Lenge siden sist vi har trent noe særlig lydighet siden Cane har vært helt på en snurr og fullstendig ukonsentrert når jeg har bedt om hans oppmerksomhet. I dag var han på nett, så da trente vi littegranne fri ved fot, hals også trente vi litt på å ligge rolig over littegranne tid med forstyrrelser. Fri ved foten var veldig fin, måtte selvsagt belønne hyppigere – x antall bjeffende schäfere og konger og baller i lufta + barn er ganske mye forstyrrelser for Cane, så jeg var veldig fornøyd med det han gjorde her i dag. Halsen var kjempebra, dette er jo en øvelse han liker veldig godt så det er vanligvis ikke så vanskelig å få ham til å halse. Vi pleier ofte å avslutte med hals nettopp pga det. Ba ham legge seg og gikk noen skritt fra ham, dro dessverre denne littegranne langt så måtte gi ny kommando når han satte seg opp. Lot ham ligge littegranne til også belønnet jeg. Avsluttet med litt hals og fri ved fot før han fikk en pause i bilen.

‘Figurantarbeidet’ gikk også i dag kjempebra! Han er veldig ivrig og hopper og går på selv om det strammer godt i selen, noe han ikke gjorde i det hele tatt for bare et par treninger siden. Begynte med biteskinnet, men gikk etterhvert over til biteputa. Det var suksess og han bet ganske godt i puta. Har brukt litt lite pute (men mye bitepølse) hjemme fordi jeg ikke føler han får tak i den og da blir han litt lei, men dette var ei godt brukt pute så den var sikkert litt lettere å bite i enn de helt nye vi har hjemme. Får bare bruke Varja til å myke dem litt opp slik at det blir littegranne enklere for Cane.  Totten vant puta og ble som vanlig kjempestolt av seg selv, og halen var høyt oppe da vi løp mot bilen med fangsten. På veien tråkket han i et tau som var festet i puta, og dermed mistet han den. Tok tak i selen og dro han med meg videre i håp om at han kanskje skulle være mer ivrig neste gang. Det hjalp iallefall der og da for han hadde ikke noe lyst til å gå uten puta, så han halte og dro det han klarte for å komme seg tilbake til puta. Bare fint det, så kanskje han passer bedre på den neste gang.  
Veldig fornøyd med all treningen i dag.

Flinke gutter drar ikke i selen..

Vi fant veien ned til banen i dag også, så jo sist gang at vi trenger den treningen vi kan få.  Begynte med littegranne lydighetstrening, eller det vil si vi prøvde iallefall å trene littegranne lydighet. Cane har som regel alltid vært ganske flink til å kosentrere seg om matmor når hun ønsker kontakt, men i det siste har konsentrasjonen vært lik null. Han er jo veldig liten, så stresser ikke noe særlig med det, vil ikke kreve noe så han blir lei allerede som 6 måneder gammel. Avsluttet med hals, det er en øvelse han er særdeles glad i, også prøvde vi oss på fremadsending igjen -dette er også en øvelse han synes er utrolig morsom. Grei fart ut, men nå har han funnet ut at musematta skal apporteres, så der har vi noe å jobbe med.

Leking med figurant gikk vel kanskje litt bedre i dag enn sist gang.. eller gjorde det egentlig det? Han trengte litt mindre overtalelse for å leke med figuranten, og var ikke så oppsatt på å spore i dag. Likevel var det liksom litt kulere å spise gress enn å leke med biteskinnet. Det er jo litt konstigt, for biteskinnet har vi holdt på MYE med. Når han endelig fant ut at han kunne nedverdige seg til å leke med figurantmannen, var han egentlig ganske ivrig. Iallefall en liten stund. Når figuranten skal få ham i gang, lager han bevegelser i filla mens jeg holder Cane igjen. Det skal gjøre at gutten skal bli skikkelig ivrig på å få tak i filla, og de fleste hunder vil begynne å hoppe og dra i selen for å komme seg frem til filla. Men Cane, også kalt Ferdinand, har ALDRI i hele sitt liv syntes noe om å dra i verken halsbånd eller sele. Kjempefint det, har aldri måttet lære ham å gå i bånd, det var medfødt hos Cane. Men det er jo en schvææær ulempe i en sånn situasjon som vi var i nå. For så snart det ble litt motstand i selen, avsluttet han leken. Flinke gutter gjør nemlig ikke sånne ting som å dra i seler!
Cane fikk viljen sin og fikk være løs i leken med figuranten, da kom han seg riktig nok betraktelig og klarte å vinne filla med fullt bitt slik at vi fikk den med oss helt tilbake til bilen.

Etterpå fikk jeg tips om å rett og slett binde ham i et tre eller noe og få ham til å jobbe mot meg på samme måte som han skal jobbe mot figuranten. Så nå skal jeg altså lære ham at det faktisk er kult å dra i selen, håper ikke han finner ut at det gjelder på tur i halsbånd også.  Et godt tips er det jo, for ellers blir det vanskelig å komme noen vei videre når det gjelder å bygge opp dette med at han skal ha skikkelig lyst på filla/puta/armen, så det tipset skal vi følge opp.

Litt lydighet og tur

Willis og Varja har fått ei ny treningsøkt på banen, det har gått i fløyta; sitt og innkalling og reisingskommando. Willis er en treg reiser, og trenger å bli hjernevasket på at når han får et JA!, da skal han løpe frem – på jakt vil han da skremme opp rypa slik at jeger får skutt den. Samboer brukte ball og gjorde det hele til en lek, og det hadde visst gått veldig bra. Willis gikk som et skudd etter ballen når han fikk ja-et. Sitten på fløyta er også blitt ganske bra, innkallingen må jobbes mer med – han er ikke helt sikker på om han skal komme eller ikke, så det blir litt sånn halvvegs.

Hadde egentlig tenkt å trene Cane i dag, men fikk skikkelig magevondt og ble i litt dårlig humør, så vi gikk bare en tur i marka i stedet.  Det var flott vær, og veldig varmt i lufta, så vi stoppet ved et vann så Cane fikk svømme litt. Lekte og herjet masse, og fant masse kul mose og morsomme pinner å leke med.. det skal han ha, han trenger ikke leker til hundrevis av kroner – en passe stor mosedott gjør samme nytten.  
Mens vi var ved vannet steg humøret litt og magen var litt bedre, så tenkte vi kunne ta en bitteliten økt. Trente litt på halsen og avstandskommandering av sitt og dekk i hovedsak + noe fri ved fot. Det gikk kjempebra i begynnelsen, Cane var superfokusert og gjorde mye riktig. Etterhvert ble han bare tullete og fikk raptus, så da gadd jeg ikke styre mer med det.  Hadde jeg hatt draleke med kunne jeg nok fått ham litt mer engasjert, men han hadde en løs jeksel da vi gikk hjemmefra, som han drev og blødde en fra, så orket ikke risikere at han skulle få vondt en gang til mens vi kampet. I stedet ble det heller mer herjing og leking, det er jo viktig det også.
Innkalling hadde vi visst glemt i dag, så gikk et skritt tilbake og belønnet masse for frivillig kontakt, og da kom det seg fort igjen.  Filmet litt raptusgreier, får se om jeg kan legge ut filmen i morgen.

Litt lydighetstrening

Det har vært en rolig dag for hundene i dag, fant ut at jeg kanskje måtte gjøre noe i kåken i dag – det så rett og slett ikke ut. Det gjør det egentlig ikke enda, Cane røyter som en galning.. Valpepelsen slippes (endelig!) – og det er MYE av den.. Tror ikke det er en plass i huset jeg ikke finner tynne, svevende, svarte hår. Har dem på klærne, på brødskiva og til og med etter å ha vært flere timer på jobb kan det plutselig klø litt i trynet pga et slikt svart hår.. Menmen, har jo gledet meg lenge til at han skulle få en litt striere pels fordi alt henger sånn i valpepelsen. Det er jo ikke mulig å gå gjennom en skog uten at den blir med hjem.

Cane har fått mange bittesmå økter med hals og belønning med drakamp med bitepølsa. Det har vært litt stille på drakamp-fronten i det siste siden han feller tenner, og vi tok det litt rolig i dag også. Sist vi hadde en skikkelig drakamp føyk det plutselig ut ei tann som tydeligvis ikke var helt løs, så Cane fikk litt vondt med det samme og har i etterkant kvidd seg litt for å bite skikkelig i pølsa. Han har jo vært sår i munnen også, så det er sikkert aller mest pga det. Vi har også kjørt litt fri ved fot m/sitten og sitt-dekk-sitt repetisjoner. Alt går veldig bra synes jeg, og i dag gjorde han omtrent ingen feil. Eneste er at jeg helst vil at han skal sitte når han halser, her legger han seg av og til, så det skal vi prøve å jobbe vekk. Vet ikke hvor det har kommet fra, men har vel sikkert belønnet på feil tidspunkt et par ganger. Han lærer fort, og det gjelder feillæring også. Heldigvis er det også ganske enkelt å fikse opp i det meste så lenge man tar det med en gang man merker at noe har blitt litt feil.

Willis og Varja fikk tur ned til skolen med samboer, her trente de på sitt og innkalling på fløyte. Willis har aldri lært fløyta, han har blitt brukt stemmekommando på. Det er litt ugunstig i en jaktsituasjon, for det blir gjerne til at man roper/brøler – og spesielt for Willis som er så myk kan det oppleves som straff. Når han i tillegg reiser tregt fra før, er det fryktelig dumt å rope sitt når han endelig er så flink at han reiser fugl. Med fløyta røpes ingen sinnstemninger, så man kan være så forbanna man bare vil uten at det går ut over hunden.  Det gikk visst ganske greit å lære Willis disse tingene, nå må det bare mengdetrening til slik at det blir en refleks å lystre fløyta.