Fremadsending og turbilder

I dag har jeg endelig fått fingeren ut og trent litt fremadsending med Cane. Veien utenfor her er lang og rett så det er egentlig et ypperlig sted å trene på. Selvsagt må vi også trene på åpne sletter, type baner og lignende, men nå som det er farta vi skal konsentrere oss om gjør det ingenting om han slipper å konsentrere seg like mye om retning selv om den stort sett er grei. Prøvde først å bare sette opp to kjegler på hver sin side av den smale veien og så sende, men Cane kobler fortsatt litt feil her og går til en av kjeglene i stedet. Gjorde da i stedet slik jeg har bestemt meg for å gjøre fremover til han kan øvelsen bedre, og tok en innkalling gjennom kjeglene. Tror muligens jeg blir nødt til å finne et nytt ord for fremadsending eller lydighetsboksen? Eventuelt må jeg se litt på hvordan jeg oppfører meg før vi skal gjøre de ulike øvelsene, for noe er det iallefall som gjør at Cane kobler feil. Han er ikke typen som får sånn kjeglediller, han utfører rett og slett boksøvelsen i god tro om at det er riktig. Tok som sagt en innkalling, den var dritbra. Han forventer ofte momentene og sakker ned av seg selv, spesielt når han kommer til der kjeglene står fordi vi har trent aaaaltfor mye stå akkurat ved kjeglene (dumme hundefører), men nå gjorde han ikke det i det hele tatt og hadde super fart hele tiden. Slengte på en stå der han egentlig hadde fått dekken i konkurranse og den var helt rå. Låste ben og han skled bortover den glatte asfalten (her er det frost nemlig).
Etterpå begynte vi på nytt med fremadsendingen og nå gikk det meget bedre. Og gjett hva han gjorde helt av seg selv i dag?? Gallopperte ut mot “gruppa”, slo over i trav rett før gruppa og travet rooolig videre mens han fulgte med på mitt tempo (rettet ørene bak og sånt). Vi hadde mange repetisjoner og feilet han bare èn eneste gang. Hadde også en repetisjon hvor jeg kjørte halve øvelsen, dvs en full øvelse ene veien. Den var bare så nydelig, slik som jeg beskrev lenger opp og han bråsnur på innkallingen og kommer flott inn på plass med en helt nydelig kontakt. Det ble en aldri så liten julekveld uti gata her i dag.

Vi har også vært på en lang tur i dag med mamsevimsen min og da ble det tatt en del bilder så noen av de kommer under her. Det er rene sosialiseringstreningen for lille Zoffis, vi møter masse folk på disse turene og spesielt i helgene. Gamle mennesker, unge mennesker, joggere, syklister (gærninger!), damer og menn. Hun hilser på alle sammen og er superglad for å treffe dem. I dag kom det en mørkkledd mann med skistaver og hun syntes han var litt stygg, så hun prøvde å skremme han litt med litt lyd og de tre tennene sine. Men så fant hun fort ut at han var ganske kul likevel, så da løp hun bort og hoppet på han og når han gikk så ble hun med. Måtte frem med pølse for å få henne tilbake igjen. *ler* Vi treffer også en del hunder, men beklageligvis ingen jeg har lyst til å la hilse på Zofia. Det er lenge siden jeg har sett så mye uoppdragne hunder. De fleste får ikke hilse på Cane heller, mye liksomtøffe hannhunder, og det behøver ikke Cane lære seg. Menmen, vi finner sikkert andre hunder å leke med etterhvert. Her kommer litt bilder fra turen:

Prøvde å få et bilde av mamma og hundene, men det var det ei lita ei som ikke hadde tid til.

Tur

I dag har vi vært på tur igjen, var ute i omtrent to timer og halve veien gikk i laaaange, bratte oppoverbakker. Mamma var med i dag også, hun har som mål at hun skal bli med meg på en fjelltopp her til våren. Så nå jobber vi oss nærmere og nærmere den for hver uke, synes hun går veldig bra. Hundene sier jo selvsagt ikke nei takk til all denne turgåingen og løper rundt som noen gærninger. Det er egentlig bare bra for meg også å gå mer turer, det blir ofte litt “glemt” i all treningen.

Arkivbilde av Cane, nesten nøyaktig like gammel som Zofia er nå

På vei ned igjen tok vi en litt annen vei enn vi pleier, så da kom vi der jeg og Cane trente spor i går. Gjett hvem som fant sporet og begynte å følge det helt av seg selv?? Det var lille Zofia det! Jeg må helt ærlig si at jeg fikk bittelitt hakeslepp, her snakker vi om et spor vi gikk for 24 timer siden liksom. Jeg kjenner at jeg blir litt småredd, skal jeg klare å ta vare på et sånt lite talent?? Vi får satse på at det går bra. Og nå ble jeg litt inspirert, så spørs om det ikke blir spor på henne i morgen, nå er det allerede bekmørkt her og jeg vil helst ta nyinnlæringen når jeg kan se hvor jeg har gått.

Bittelitt lydighet

Måtte bare ta en liten miniøkt med lydighet i kveld og siden jeg fant ut noe lurt som hjalp på en øvelse med Cane måtte jeg skrive det her så jeg husker det til neste gang. Cane har fått trene litt på sitt under marsj, og det syntes han var ustyrtelig morsomt. Jeg elsker å ha en hund som synes spor, rundering, feltsøk, lydighet, bading og alt sammen er like morsomt.
Så ser jeg at den lille treningen vi har hatt på sitt/stå under marsj i det siste ikke har hjulpet på sitten, i dag kasta han seg ned i dekk når jeg sa sitt. Så da tok vi sitten foran meg mens jeg gikk baklengs i stedet, da gjorde han det 100% rett, og vi hadde en del repetisjoner. Også tok vi et par ganger under vanlig marsj, og jammen gjorde han det 100% rett da også. Så tror kanskje dette blir måten å gjøre det på fremover, skal iallefall prøve det fremover og se om det bare var flaks i dag. 

Og lille Zoffis da, tilbyr å gå rundt for å komme i riktig posisjon, så spørs om det blir gå-rundt-innsitt på henne selv om jeg synes den svinge-seg-inn-innsitten er finere. Og hun kan gå og kikke så pent opp på meg med de nudelige små øynene sine (nesten så jeg må kosemose i stedet for å belønne med leke ). Det er ikke mange skrittene vi går, men hun er veldig flink og gir ikke opp selv om det blir litt feil. Vi går både helomvendinger til venstre og høyre og det gjør hun stort sett veldig bra. Hun er kjempebra på leke og kamper og henger som bare det, og det er ikke så nøye hva vi kamper med heller så vi bruker tauknuter, bamser osv. Så hun er veldig lett å belønne med leke, noe som gjør det enkelt å holde intensitet osv oppe i det lille vi gjør. Jeg er foreløpig veldig fornøyd med henne som treningshund, det lille jeg har sett. Hun er mindre “selvstendig” enn hun virket i starten (jeg trodde det skulle bli en utfordring med selvstendigheten hennes), unntatt når det gjelder innkalling ute. Jeg har nok allerede blitt litt sløv å belønne henne, fysj og skam på meg, er altfor bortskjemt med voksen, snill hund fra før.

Spor med Cane

I dag hadde jeg tenkt å trene spor med hundene, men da jeg skulle få ut falt Zoffis om på gulvet og sovnet. Så da fikk hun trene litt på å være sånn halvbevisst alene hjemme i stedet, for sånt noe har vi ikke begynt på enda. Jeg tror det gikk veldig bra, hun pep liiiittegranne når jeg gjorde meg klar til å gå ut men ble stille før vi gikk. Hun var også stille når vi kom tilbake og hadde ikke tygget på noe og virket ikke stresset.

La ut et spor til Cane, der han så de første og de siste 50-100 meterne. Det var nok ikke det smarteste jeg har gjort, men det var enklest for meg der og da og gjøre det sånn. *ler* Cane er jo som regel sånn at hvis det er lenge siden han har fått gjort noe så blir han så superivrig når han endelig får gjøre noe at han trenger litt tid på å samle seg i starten. Derfor hadde han liksom ikke behøvd noe påvirkning akkurat, noe jeg egentlig sjelden bruker på spor uansett.
Gikk litt vekk fra sporstarten og sendte ut på oppsøk, bare sånn 10 meter eller noe, men det var retningen som var viktig. Og til tross for at han var temmelig tent og i tillegg fikk påvirkning sist fra andre siden (der slutten var) valgte han rett vei. Så gikk han fint noen meter før det morsomme startet. Første pinne fikk han på overvær, og har noen prøvd å få en overtent belgergutt i sin beste alder til å stappe nesa i bakken i en sånn situasjon? Det er ikke lett. *ler* Men jeg kan være ganske sta, så jeg fikk viljen min. Så gikk han litt bedre til neste pinne, men fikk også den på overvær så da måtte jeg være sta en gang til. De første pinnene lå veldig tett, så andre pinnen lå vel på knapt 100 meter. Etter den pinnen gikk han faktisk superduperbra og tok kjempefine vinkler og holdt seg veldig fint i sporkjernen til tross for at sporet var veldig ferskt og det blåste litt. Hadde også gått en del av og på mye brukt sti, men dette var ikke noe problem i det hele tatt. Sporet var vel på rundt 950 litt lange skritt og hadde vel ligget i 20 minutter da jeg satte han på. Hadde med 4 pinner, men fant ut at jeg måtte ha en til mens jeg gikk ut sporet så jeg plukket en råtten bit av en gren jeg fant og la den også ut. Han plukket alt.
Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med totten i dag, han jobber og jobber og det er aldri snakk om å gi opp liksom, selv om det gikk litt rundt i starten. Også er jeg stolt av Zoffis som har vært helt alene hjemme en drøy time i dag selvsagt.

Bare tur :)

I dag var det faktisk mamsevimsen som tok initiativ til turgåing, og det endte med at vi var ute et par timer. Jeg har gått flere turer i det siste, og hundene får litt sånn minilydighetstrening innendørs, med Zofia vil det stort sett si noen få skritt fri ved fot og sånn, hun skal få være valp en stund til. Nå er Cane bittelitt mer rastløs enn vanlig, så tenkte han skulle få seg et spor i morgen. Hadde med mamma sitt kamera i dag, et sånt vanlig kompaktkamera. Var ikke enkelt å få bra bilder med det, men jeg synes for min egen del av noen bilder er koseligere enn ingen, uansett kvalitet.

Mamma hadde drakamp med pinner med hundene, tror hun var overrasket over hvor sterk Cane var.

På plass i nord-norge

Etter en stressende pakking og mange mil på veien er vi nå endelig fremme hos familien i nord-norge. Veldig godt å se dem igjen, samtidig som det er trist å tenke på livet vi har forlatt i Stavanger. Vi håper vi finner noen å trene bruks med her oppe, men vi vil alltid savne de fantastiske treningskameratene vi hadde på Sviland, dere er unike og både jeg og Cane har kost oss gløgg ihjel på treningene!

Ellers takler hundene alt oppstyret veldig greit. Cane som er veldig obs på meg merker nok at jeg er litt “uttafor” så han passer mer på meg, vakter litt mer og kommer oftere bort for å sjekke om alt er bra. Fineste gutten min. <3
Zofia vokser og trives, jeg skal prøve å få veid henne snart. Hun har begynt å miste tenner, så nå har hun mistet 3 fortenner. Tyggebeinene flyter fritt, det klør nok litt i munnen hennes nå.

Her oppe er det vinter og litt snø på bakken. Cane eeelsker snø og spinner rundt og herjer og Zofia er ikke noe dårligere. Hun hopper rundt så snøen spruter, også jakter hun på snøen når den spretter rundt henne. *ler* I dag har vi endelig fått bevegd litt på oss, så vi har vært ute og gått en lang og god tur i nydelig vær. Fant meg en flekk i skauen hvor solen skinte og tok litt bilder av hundene. Det har dessverre blitt lite bilder og film av lille Zofia, men må prøve å skjerpe meg nå som flytting og alt sånt er overstått. Laderen til filmkameraet er jo kaputt etter at Zoffis tygde den rett av, så må få kjøpt meg en ny en så snart som mulig. Men, tok som sagt noen bilder i dag og her er et lite utvalg. Er uvant å ta snøbilder merker jeg så det er litt utbrent snø og sånt, men det får bare være.

Høsten er definitivt her

Brrr, nå er høsten virkelig her for fullt. Er det noe jeg ikke kommer til å savne med sørvestlandet så er det høststormene. Jeg kikker misunnelig på alle de fine høstbildene som hundefolk tar rundt om kring og skulle ønske jeg også kunne få noen fine bilder av hundene mine omgitt av vakre høstfarger, rødt og gult. Det er nesten umulig å få til her, for det er så vått hele tiden at bildene bare blir gusjbrune. Dessuten gjør fukten at bladene og alt bare råtner uansett.. Anyway. Vi har gjort egentlig ingenting denne helgen, været har vært helt forferdelig, ting blåser overende og det regner og hagler vannrett. Normalt sett er jeg ikke veldig pysete på sånt, men i helgen har det vært spesielt. Våget oss litt utenfor døren i dag bare for å herje litt og få ut litt energi, noe iallefall valpis har en del av. *fnis* Benyttet sjangsen til å ta noen bilder, men dårlig lys gjør at resultatet ikke akkurat blir fantastisk bra. Her er et lite utvalg likevel.

30. september

Det er fortsatt lite action her i huset. Eller, lite action er det jo aldri med en liten valp på snart 13 uker. Men lite trening har det blitt, og det vil nok være sånn en stund til. Forsøker likevel å få tatt litt lydighet med Cane innimellom om ikke annet, vi kan jo ikke ruste helt vekk.
Vi har tatt flere små økter med fremadsending, og det er helt utrolig hvor sakte det går fremover i denne øvelsen. Jeg har vært superbortskjemt med en hund som har tatt det meste på 1. Ikke 1-2-3, men 1. Så dette er litt uvant, bare for å høres skikkelig blærete ut. Likevel går det jo fremover, så håper vi er på rett vei. Det er fortsatt tempoet vi jobber med, den forståelsen av at det ikke bare er å løpe på. Han har roet ned betraktelig mye og gjør oftere og oftere rett ifht temposkifte osv, så forhåpentligvis er vi vel i mål med øvelsen sånn i 2012 en gang. *ler* Tror nok dette er en øvelse man trener en del på hele livet til hunden.
Vi har også tøyset litt med mannekengen (LP) bare for moro skyld. Vi har jo trent veldig lite stå og sitt under marsj i og med at vi aldri får det i bruksen, men siden jeg har bestemt at vi skal prøve å ta med lydigheten hvis vi får tid til det, så snuser vi litt på det også innimellom. Stå under marsj “kan han”. Dvs, han blander ikke den med noen andre ting og stopper alltid, den er dog ikke sånn border collie bråstopp. Er fortsatt litt usikker på hvor mye jeg gidder å pirke på det. Dekk under marsj gjør han heller aldri feil. Det han gjør feil på er sitt under marsj, og det er kanskje ikke så merkelig for den har vi trent minst av alt, det var vel et par dagers panikktrening foran ferdselsprøven. Ikke mer enn at jeg sikret med dobbelkommando på ferdselsprøven. I starten ble det gjerne til at han sto, jeg mistenker at det er fordi begge deler begynner med en tydelig sss slik jeg har sagt kommandoene. Derfor har jeg prøvd å gjøre kommandoene litt mer ulike. Da har det gått mye bedre, og de siste par øktene har han gjort rett hver gang. Akkurat hvor pent det ser ut er jeg usikker på, han har alltid hatt trege sitter, men vi må ha noen med oss for å se det.
Har også trent litt apport med forskjellige gjenstander, prøvd å jobbe bittelitt med tyggingen. Han har fine opptak og holder fint til han nærmer seg meg, men så må han liksom ha et par kjeks rett før han kommer og skal sette seg inn på plass. Har vurdert om jeg kanskje skal gå tilbake til litt hold-fast-trening for å friske opp den kommandoen litt siden han ikke alltid ser ut til å huske hva hold fast betyr.
Ellers har jeg prøvd å trene litt kryp, men her har vi virkelig rotet oss vekk. Eller, JEG har rotet oss vekk. Tror ikke krypen har vært så dårlig noen sinne jeg, så jeg tror rett og slett vi begynner helt på nytt. Har fokusert altfor mye på vendinger i krypen, og har ikke gjort dette riktig, derfor kryper han nå både skjevt og altfor fort. Jeg er egentlig ikke så stresset pga det, for nå har jeg bestemt meg for at det likevel ikke blir flere konkurranser i år. Hadde egentlig planlagt to dobbeltstevner i rundering for å få opprykket til A, men det skjer så mye her nå at vi får ikke konsentrert oss om trening i det hele tatt. Hadde også planlagt dobbeltstevne i A-spor for treningen sin del, men det går da også ut. Nå skal vi få samlet oss og kose oss med trening frem til våren før vi starter noe mer, iallefall i bruks. Om det skulle være et LP-stevne i mellomtiden vi kan stille på, er det mulig vi prøver oss i klasse 2.

Ellers går det kjempefint med Zofia, hun er 99% stueren nå og sover hele natten på gulvet på soverommet sammen med Cane. Utrolig behagelig valp sånn sett, det eneste hun er “slitsom” med er at hun apporterer absolutt alt av løse deler her i huset og samler det rundt om kring. Det er veldig lite hun faktisk tygger på, hun bare er rundt om kring og henter alt mulig. Så hvis jeg lurer på hvor den ene sokken, tøffelen eller bhen har tatt veien, så er det bare å lete på en av hennes mange liggeplasser. *ler*
Jeg og henne trener litt på “slipp” og å komme tilbake med leker. Ingen av delene kom helt av seg selv med henne, men det med å komme tilbake med leker kom veldig fort da hun fant ut at hun får mer drakamp hvis hun gjør det. Slippen… vel, der vi langt i fra helt i mål enda, men jeg kjenner at det ikke plager meg sånn kjempemye.
Jobber også litt med å utvikle søkslysten hennes, noe hun har mye av naturlig. Hun får søke etter ball og mat, og hun kan holde på temmelig lenge med det også, konsentrasjonen er ganske god til at hun er så liten. Jeg har enda ikke sett henne gi opp når hun først har fått noe i nesen.

Youtube

Pleier normalt ikke å legge til så mye fra youtube, men siden vi knapt trener akkurat nå og ikke kommer til å gjøre det et par uker fremover, så gjør jeg det likevel. En kontakt på facebook la den ut der, og jeg synes den var sååå søt. Trenger å få dratt frem smilet litt av og til.

Bare bilder

Drite må man, men slippe kongen slik at den lille reka får den skal man ikke

Haha, bare kom å ta den!

I’m too cool…

Fineste jenta mi <3

Og verdens fineste gutt <3

Oppdatering fra siste uken + miljøtrening og fremadsending

Puh.. det har vært en begivenhetsrik uke, derav lite blogging. Sånn på det mer personlige plan har jeg nå bestemt meg for at jeg flytter hjem til familien min i nordnorge. Jeg har savnet å ha familien rundt meg, og jeg har to fantastiske søstre der oppe i nord som betyr alt for meg som jeg nesten aldri ser.

Ellers har vi trent en del denne uka. Cane har fått trene flere økter med rundering og det har gått så det suser! Har fokusert på selve systemet og fremdrift på slagene, og det har vi helt klart fått til. Han går fortsatt rett ut, men trekker flott frem på slagene. Vi har også sørget for å være svært kreative med plassering av figuranter, fordi jeg har sett tendenser til at han ikke helt har med seg nesen alltid – og det er jo litt viktig i rundering. Han har de siste øktene virkelig hatt nesa på, og slått kjempefint på figurantene. Så nå ser alt meget lysere ut. Om vi blir klare til runderingskonkurransen er en annen ting, men vi har det iallefall kjekt og får til ting på runderingstreningene igjen, så det er det viktigste.

Zofia har fått gått sine første spor. Prøvde først spontanspor, men hun skjønte ikke det, så jeg la ut spor mens hun sto bundet i et tre og kunne se at jeg gikk ut. Begynte med bare 10-15 meter og med en godbit her og der, og hun tok det med en gang når hun fikk den påvirkningen. Så la jeg ut et uten påvirkning, og nå var hun helt klar på hva hun skulle gjøre og dro avgårde som bare det. Hun syntes dette var utrolig gøy, og halen gikk i 320. *ler* Bruker foreløpig godbiter som belønning, vi skal bruke mer leker når hun har fått nye tenner.
La ut et spor på 50-60 meter, men dro det nok litt langt, er lett å bli ivrig. Hun gikk kjempeflott et stykke, og hun jobber utrolig bra, selv i “vinklene” (mer buer egentlig). Men så kom det noen joggere på veien ovenfor oss, og da ramlet hun litt ut, jeg tror egentlig hun begynte å bli trøtt og da lar hun seg naturlig nok lettere forstyrre. Etter litt venting satte hun i gang igjen og gikk kjempefint siste biten også.
Hun har også trent en del kontakt, og vi har såvidt begynt å shape inn fri ved fot, har bare hatt en liten økt med det. Hun har dermed ikke helt skjønt det enda, men hun prøver iallefall.

I dag har vi vært og miljøtrent litt, fant oss en slags fabrikkbygning med masse bråkende vifter og hullete metalltrapper utenfor. Hun var ikke helt sikker på om det var nødvendig å gå i de trappene, men bittelitt overtalelse så var hun helt med, og etterpå var det ikke noe problem å gjøre det flere ganger. Ellers hadde hun ingenting problemer med andre ting, ikke de store viftene, ikke høyder og heller ikke mannen som plutselig dukket opp i en mørk undergang/utgang. Vi fant også en vindeltrapp som hadde veldig store åpne firkanter, nesten sånn at potene hennes gikk nedi. Den var litt teit syntes hun først, for hun fant ikke teknikken med hvor hun måtte plassere disse små føttene sine. Men hun fant fort ut av det, så vi gikk opp til et platå og spise litt pølse – og det ville hun veldig gjerne ha. Jeg syntes personlig den trappen var litt ekkel, for den virket ikke skikkelig “festet” så den rørte på seg når vi gikk i den. Hun tok det veldig rolig og fint på vei ned, hun er litt bedre enn Cane der for han bare durer på og er ikke så forsiktig med seg selv. Da vi kom ned igjen var hun bare überkul, “så du det mor?? var jeg ikke tøff?”. *ler* Etterpå det reste hun rundt med halen i nakken og var bare den kuleste i verden. Hun er i større grad enn Cane en hund som trenger å oppleve og mestre litt, men hun blir veldig fort ferdig med ting når hun blir konfrontert med sånt hun ikke syntes er så gøy med det samme.

Cane har i dag fått trene fremadsending, og det gikk faktisk veldig bra! De siste tre-fire gangene galopperte han ut ca til “gruppa” (kjeglene) og slo over i rolig trav. Vi må bli flinkere og trene dette oftere, for jeg tror nok det bare er mengdetrening som skal til, og jeg må ikke la det gå så lenge mellom hver gang når øvelsen ikke har festet seg enda, for da må vi gå litt tilbake når vi starter på igjen.

Edit:
Åå, holdt på å glemme noe. Tok også Zofia med og satte meg på en benk utenfor Kvadrat rundt stengetid. Hadde håpt at hun skulle få hilse på masse folk, men av sikkert 200 stykker som passerte så var det hele TO stykker som stoppet og hilste. Stavangerfolk er teite. Siden det ikke var noen som ville kosemose på den fiiine lille valpen min, trente vi litt kontakt i kaoset i stedet. Det gikk faktisk så bra at når de to damene stoppet og ville hilse på Zofia hadde hun nesten ikke tid til å hilse på de fordi hun hadde så fokus på meg. Når jeg ikke belønnet kontakt satt eller sto hun rolig og fulgte med på det som skjedde, så hun er ikke en stresset sjel den jenta. Er veldig fornøyd med det jeg har sett i dag.

NKK Stavanger

I dag har vi vært på utstilling, Cane ble stilt i åpen klasse. Fikk vite at en belgeroppdretter at denne dommeren var veldig streng før jeg gikk inn, og det hjalp jo ikke akkurat på nervøsiteten. Men det gikk fint likevel på vårt første forsøk sammen på offisiell utstilling, det ble en flat rød, 1 AK – 1 AKK, han var faktisk eneste hannhund i åpen klasse. Rødt er likevel fint, jeg frykter det alltid verre bare fordi jeg vet at jeg har en hund som er avlet på bruksegenskaper foran utseende og fordi jeg ikke kan handle hund.
Fikk negative ting på kritikken som kommer av at jeg ikke er noe flink til å vise han, så vi kommer nok muligens til å dra på ringtrening noen ganger før vi stiller noe særlig mer. Ja, du leste rett, RINGTRENING. *ler*

Zoffis har fått vært en del med i dag, sist vi var på det valpeshowet var hun jo litt pinglete i forhold til at det var så mye hunder der. I dag kikket hun seg litt rundt da hun kom ut av bilen, noe som forøvrig ikke er så rart da det sto en bil full av rottweilere og ristet der vi skulle gå, men så var alt supergreit og hun har i dag hilst på masse hunder og masse mennesker og hun var mye tøffere i dag til tross for at dette var en mye større utstilling med mange flere hunder overalt. Jeg har foret henne med godbiter og lekt litt med henne og det var ingen problem med alt ståket rundt.
En annen ting som jeg syntes var veldig kjekt var at belgerfolkene rundt ringen var nysgjerrig på henne og syntes hun så veldig fin ut med tanke på utstilling, det var jo veldig koselig å høre. Også fikk jeg “streng” beskjed av en oppdretter at jeg måtte øve før jeg skulle vise henne. *ler* Jepp, tar hintet.

Rundering og lydighet

Først var det rundering. La ut tre figuranter i skogen i dag, og vi forsøkte å finne de tetteste områdene som var for å plassere de der. Forrige trening opplevde jeg jo at Cane ikke fant figuranten, og det er bare sløvskap så da skulle det bli litt vanskeligere å finne dem i dag. Selvsagt fikk vi jo en sopplukker i løypa som kompliserte ting litt, og selv om vi dro starten lenger frem forbi han, fikk jo Cane han i nesa og trakk bakover. Men den er helt grei egentlig, fikk kalt han inn og sendte på nytt. Egentlig er jeg sånn delvis fornøyd i dag. Han hadde vært inne hos første figurant og tatt bittet, men han må ha mistet det på vei inn, for han hadde det ikke da han kom til meg. Men han løp tilbake til figuranten etterpå og var veldig klar for belønningen sin, så noe må det ha vært. Så tok han bittet for andre gang og hadde det i munnen helt inn. Han fant også de andre to figurantene og meldingene var veldig fine her, han fikk ingen belønning før vi var helt ferdige. Han styrte litt selv i dag og selve systemet var ikke så pent. I tillegg var det en liten misforståelse om hvor siste figurant skulle være, så jeg trodde Cane stakk litt av på egenhånd når han egentlig hadde figuranten i nesa. Jeg sto og brølte som en stukken gris, men så kom han jo plutselig med melding. Det ble veldig feil, men egentlig gjorde han helt riktig synes jeg, så lenge han ikke krysser stien og tar over på andre siden av seg selv, så skal han følge opp vittringen uten at jeg skal kunne dra han av. Jeg er jo veldig kontrollfreak når det gjelder han, så før har det et par ganger virket som jeg har kalt han av figuranter. Og det var ikke snakk om i dag i det hele tatt. For å oppsummere, det var langt i fra den peneste runderingen han har hatt, men han hadde definitivt nesa på i dag, og det var jo egentlig det som var målet. Samtidig er jeg litt stresset over at det har vært en del tøysete treninger i det siste når det gjelder rundering, for en og annen dårlig trening blir det alltids, men nå føler jeg det har vært flere på rad. Litt av problemet føler jeg er at man får bare en økt, så om noe blir feil i den økten så får man ikke rettet det opp med en gang, men det går gjerne noen dager til neste gang. Menmen, håper det retter seg etterhvert, det skulle nå være merkelig han som egentlig er en sabla bra runderingshund, at han plutselig ikke skal være i stand til å gå en bra rundering. Vi får bare trene videre, og det begynner å bli mindre “viktig” med det runderingsopprykket jeg hadde planlagt for i år. Det ser mørkt ut slik tingene er nå, og enda mer siden vårt runderingsstevne blir avlyst med mindre vi får et par påmeldte i løpet av de neste tre dagene. Da er det kun et dobbeltstevne igjen her i nærheten i år, og hvis Cane skal gå slik han har gjort i det siste så vet jeg ikke om det går.

Etterpå trente vi litt lydighet, og her gikk alt så meget bedre. Tok en repetisjon på metallapporten som det første jeg gjorde, og den var helt fantastisk bra. Full galopp ut pent opptak uten noe som helst nøling og galopp inn og rask og fin innsitt. Han kom med en bitteliten lyd i det han satte avgårde, han var litt høy i dag, men det gjør absolutt ingenting akkurat nå.
Så har vi hatt to økter med å gå sakte foran (moment i fremadsendingen), og jeg har funnet ut en bittelitt annen måte å gjøre det på. Til nå har jeg satt han fra meg og gått noen skritt bak han og begynt å gå. Han skjønner stortsett hva jeg vil da, men han trekker enormt mye til høyre da. Så jeg prøvde å gå noen meter før gruppa (kjegler i dag) og sendte med dobbelkommando, med at jeg la på en rolig rett etter kommandoen. Dette skjønte han faktisk ganske bra, så jeg tror det er måten å gjøre det på. Da gikk han utrolig rett og fint foran meg og slo over i trav når jeg sa rolig, så det blir spennende å se om det fungerer like bra på de neste treningene.
Prøvde også å trene bittelitt kryp, men det var nok ikke rett tidspunkt i dag siden han var litt høy, men kunne jo ikke gi meg før jeg hadde fått noe bra når jeg først hadde begynt. Ser at han har begynt å trekke skrått mot meg, iallefall gjorde han det i dag, så det må vi rette opp igjen.
Trente littegranne på hoppet, det hender han slurver og toucher så det passet vi på å ikke få for mye av i dag, og han skal iallefall aldri få belønning når han gjør det, for han skjønte forskjellen i dag på når han touchet og når han ikke gjorde det. Trente også litt på å sette han skjevt på hinderet mens jeg sto rett foran han, altså slik at det skulle være veldig naturlig å bare løpe rett til meg, såvidt jeg husker gjorde han ingen forsøk på å gå rundt i dag. Jeg prøvde å trene på dette da vi var på østlandet, men da hadde han visst glemt det, men nå var det tilbake i minnet tydeligvis.
Tok også tre repetisjoner på stigen. Først den ene veien, og den var helt perfekt. Jeg gikk i mitt normale marsjtempo og han hoppet ikke over et eneste trinn og kom akkurat ned av stigen da jeg passerte enden av den. Glatt en 10′er øvelse. Så tok jeg andre veien, og det er den veien han stortsett alltid hopper over siste trinn. Og selvsagt er det den veien vi stortsett alltid har den når vi har konkurranse, noe å trene på med andre ord. Han hoppet også den gang over siste trinnet, men da sa jeg bare “nei” og gikk tilbake og tok den en gang til, og da ble også denne perfekt. Så han skjønner egentlig hva jeg vil ha, han må bare huske på det første gangen vi går stigen den veien.
Trente også fri ved fot og hadde noen laaaaange rette strekk i dag, hadde veldig lite vendinger og sånt denne gangen. Grunnen er at jeg driver og pirker på posisjonen hans, det har jeg jobbet med siden han plutselig begynte å klenge i en av vårens konkurranser. Det blir bedre og bedre, og i dag var det veldig mye bra. Det har vært kjempekjekt å gå fri ved fot med han i det siste, han er skikkelig med og veldig oppmerksom på mine korreksjoner (jeg sier “oi” når han sperrer), så han prøver ordentlig å finne rett posisjon. Fineste gutten min.
Hadde også en fellesdekk med en hund til med skjult fører i fire minutter. Han hadde visst ligget veldig fint hele tiden. Da jeg kom inntil satte han seg halvveis opp før jeg ga kommando, så her må vi huske og trene på å bli liggende helt til jeg gir kommando for oppsitt. Jeg er nok litt kjapp å belønne når jeg kommer inntil, så han er vant med at det skjer et eller annet nesten med en gang jeg kommer til han. La han ned i dekk et par ganger til og gikk fra han og bak og inntil, bare for å ta kun det momentet. Siste gangen fikk jeg Bernt til å si sitt opp, kall opp og alt mulig i alle slags toneleier mens jeg sto ved siden av en liggende Cane, og da lå han kjempefint.

Forresten så fikk Cane gå sammen med to forskjellige løpetisper i dag, og jeg synes han klarer seg enormt bra til å være midt i en sånn en fase nå (forhåpentligvis den siste?), for jeg merket egentlig ikke noe på han at det var løpetisper i nærheten. Eller kanskje jeg skal skylde den dårlige runderingen på løpetispene.

Zofia har fått sosialisert seg litt, det var en del folk i hytta da vi kom dit så hun fikk bli med inn littegranne. Der var det høylytte menn og koselige damer, og hun var og klatret på alle sammen og fikk seg både koser og susser.
Dessverre fikk hun seg en støkk av Dolly i dag, Dolly var urettferdig og litt for hardhendt, så Zofia slo seg litt og hylte godt. Men, da det ikke gjorde vondt lenger, var hun på vei bort til Dolly igjen flere ganger, så jeg tror ikke det satte veldig dypt i heldigvis. Det blir nok uansett siste gang hun får være sammen med Dolly tror jeg, for nå har Dolly vist at vi likevel ikke kan stole på henne, Zofia hadde ikke gjort noe galt heller.

Brukstrening

Endelig brukstrening igjen! Denne dagen har jeg gledet meg til i noen uker. Det var komitèmøte i bruksgruppa i dag fra klokken 20 så treningen ble litt avkortet, men fikk da gjort litt før vi begynte møtet.
Cane fikk en liten økt rundering, la ut tre figuranter på et strekk på kanskje 250 meter eller noe. Første figuranten var på første slaget til venstre, rett og slett fordi Cane har hatt en tendens til å skrå veldig fremover spesielt på første slaget. Det fungerte helt ypperlig og han gikk nydelig ut, meldingen var også perfekt. Andre figuranten var egentlig tenkt å komme på slag 4, men det var såpass mye vind at han fikk den på slag nummer to. Denne figuranten satt inni en slags trehyttegreie, også her var meldingen perfekt. Så ble det tomt et stykke videre og Cane gikk egentlig veldig bra, han gikk utrolig rett ut der jeg ville ha han. På et sted måtte jeg sende på nytt et par ganger, han fikk en slags feilkobling i hodet sitt og gikk først rett ut og inn, så ut og bakover. Sa “nei og fy” til han og sendte på nytt, da tok han et veldig fint slag som han fikk belønning for. Ellers gikk han som sagt superbra, det var en fornøyelse å styre han i løypa i dag. Iallefall frem til siste figurant. Jeg hadde ikke forklart godt nok hvor figuranten skulle være, så ene gangen jeg sendte har nok ikke Cane vært i nærheten, men da trodde jeg han hadde vært det. Fikk kontakt med figuranten og hørte da hvor han var (virket ikke som Cane fikk det med seg av en eller annen merkelig grunn), for sendte på nytt men han fant ikke figuranten. Husker ikke om jeg sendte en gang til, men fikk iallefall beskjed om at Cane hadde vært 5 meter innenfor figuranten som ikke lå på fullt dyp engang, dog var det ganske tett der han lå. Da fikk Canegutten gå i bilen, for han gjør virkelig ikke jobben sin hvis han med den vinden som var i dag ikke klarer å finne en figurant når han er såpass nært figuranten. Allikevel er jeg ikke helt misfornøyd fordi jeg skulle trene på å gå rett ut der jeg vil og på meldinger og disse to tingene fungerte superbra. Bank i bordet, så har meldingene vært helt supre helt siden Sølenkurset, håper de kan fortsette å være sånn. Neste trening skal vi møtes en litt annen plass for at Cane skal få gå i litt tettere terreng igjen, det virker som han har blitt litt “sløvere” i søket sitt rett og slett, lurer på om det kan være fordi vi har rundert veldig mye i åpent terreng i det siste.

Så var det møtet da, og der fant vi dessverre ut at vi blir nødt til å kutte ned på antall konkurranser til neste år, i første omgang ryker et dobbeltstevne i rundering. Hvis det ikke blir flere påmeldinger til neste år ryker det nok minst et sporstevne i 2011.

Etter møtet trente jeg bittelitt lydighet med Cane. Begynte med fri ved foten, og fy søøøøøren den var j*vli bra i dag, det var bare helt FANTASTISK å gå med den gutten i dag. Korrigerte bittelitt for trenging, men det har blitt mye mindre enn det har vært. Og jeg skjønner fortsatt ikke hvor det kom fra, sperringen som bare plutselig dukket opp på et stevne i vår.
Så var det bare en test på hoppet, tok bare frem hopp og sitten på andre siden, det var feilfritt og han satte seg i kjempefin avstand fra hoppet så jeg belønnet sitten. Deretter tok vi bittelitt fremadsendingstrening, men det burde jeg egentlig ikke gjøre når det er mørkt ute, for retningen blir dårligere med en gang. Tror jeg skal bli flinkere til å trene dette i ledige stunder på dagtid og i helgene, iallefall frem til han kan det litt bedre. Fikk likevel belønnet en del for at han travet foran meg og holdt riktig avstand samtidig som han prøvde å rette seg litt inn etter retningen min, så det kommer seg veeeeeeldig sakte og sikkert.
Så tok jeg en ren innkalling, jeg har trent litt for ofte med momenter her så farta er litt dårlig. Derfor skal jeg bare ta rene innkallinger nå og da for å få opp farten igjen.

Zofia fikk komme ut og hilse på folkene i bruksgruppa, så hun gikk fra den ene til den andre og klatret litt og fikk litt kos. Hun har ikke så veldig godt tid, men hun vil liksom innom alle et par ganger før hun fortsetter med sitt. Hun var veldig trøtt i dag da vi kom opp, for hun og Cane hadde herjet i en halv evighet rett før vi dro, så det var ikke så mye sprut igjen i den lille kroppen. Tok henne også ut senere på kvelden og luftet og tok henne ned på banen og belønnet litt for kontakt og sånt. Ellers har hun fått trene på å sitte alene i buret når jeg tar ut Cane. Hun pep litt med det samme, men lærte fort at vi kom tilbake igjen og da vanket det godbiter. Det virker ikke som hun har store problemer med å bli igjen alene.

Zofia treffer Dolly for første gang

Film fra lørdag da Zofia og Dolly møttes for første gang. Dolly har jo aldri vært superbegeistret for andre hunder, men jeg er veldig glad for at hun ser ut til å like Zofia også. Jeg ser at knøttis har veldig respekt for Dolly, hun utstråler nok litt mer myndighet enn Cane gjør, men det er bare bra.